Et liv med grilldress og tresko....

Av alle de merkelige påfunnene jeg har opp gjennom året så er vel dette noe av det som noen kanskje vil stusse mest på.

Jeg er jo oppvokst i harryfylket Østfold. Harryfylket Østfold består av mennesker med særdeles høy harryfaktor. De kler seg i tøy fra Sparkjøp og loppemarked, bleiker håret hjemme, handler på Svinesund og drar på ferie til vogna på campingplassen i Sverige hvor naboen der hjemme selvfølgelig også har vogn.

I min familie har aldri vogna hatt fast plass, med det som resultat av at vi alltid har vært på farta i vår campingferie. Jeg HATER campingferie, farte land og strand rundt uten mål og mening sammen med andre harryer på NAF campingplasser med mennesker i det lavere sosiale sjiktet av befolkningen.

Men midt oppe i det hele i mangel på nok oljepenger og drømmen om hytte ved sjøen kom jeg på den geniale ideèn, hva med å kjøpe campingvogn. Ikke for å reise land og strand rundt, men mer for å finne ut av hvordan de helt vanlige menneskene har det når de reiser på ferie. Litt sånn, skal vi ta en tur på vogna i helgen, akkurat sånn begynte jeg å tenke.

Jeg har fleipet med Lars om ikke vi skulle hatt ei vogn. Han er jo godt vant med mine illebefinnende fra tid til annen, så han har gjort som han pleier. Latt det skli inn det ene øret for å så la det lett gå ut det andre....

Men som alltid, når jeg har snakket mye om noe i lang tid så begynner han å ane en viss form for realisme i det hele. Hva med vogna på landet. Hva med å bytte litt omgivelser, fra den urbane østkanten til jærens langstrakte kyst med vinterfast vogn. Herregud, jeg vet hva jeg har sagt, men det må da vel for faen være lov å ombestemme seg av og til. Jeg er jo fra Østfold, og kjenner røttene mine formelig skriker etter å være en del av almuen, det lavere skjiktet av folket.

I min barndom reiste vi rundt i en Astral Campingvogn, den var hvit og brun på utsiden, hadde brune velurtrekk på sengebriskene, samt orange gardiner. Vogna hadde akkurat plass til fire personer, mor og far foran på de to briskene og søsteren og jeg bak. Den ene i en slags hengekøye over brisken som var bak i vogna. I tillegg hadde vogna to gassbluss, gassdrevet kjøleskap, to gassbluss samt utslagsvask. I tillegg hadde den et slags uttrekkbart vaskerom med en liten håndvask med fotpumpe man kunne pumpe opp vann med fra dunken som var plassert under vogna. Den hadde strengt tatt alt man kunne ønske seg for en luksusferie med bil gjennom Norges langstrakte land. I tillegg hadde vi jo selvfølgelig fortelt som min far av og til gadd å sette opp hvis vi skulle overnatte mer enn et døgn. I forteltet hadde vi sammenleggbare campingstoler og respateksbord.

Dette har jeg altså vokst opp med, flytt fra og fortrengt inntil da denne ideen om å bytte stue, komme seg litt ut, være mer i ett med naturen osv.

Nå skulle man kanskje tro at to hotellhomoer trives best på et Nordic Choice hotel, og jo, vi trives best der, både på jobb og til hygge. På et spahotell i fjellheimen eller et urbant hotel i storbyen, der er vi. MEN, man skal aldri skue hunden på hårene når den vender tilbake til røttene sine. Engang sirkushest alltid sirkushest. Denne friheten til å kunne velge noe annet av og til. Et lite krypinn et eller annet sted, med fellestoalett og grilldressmennesker med sorte tresko.

 Det er utrolig hva som har skjedd på campingvognmarkedet siden pappas Astral ble produsert. Er du klar over at her har man både vannboren varme i gulvet, baderom med dusjkabinett og håndkletørker, full komfyr med stekeovn og fire gassbluss, LED belysning, integrert surroundanlegg og varmtvannsbereder til morravasken.

Sengebrisker med skumgummimadrasser er byttet ut med dobbeltseng med spiralmadrass og 6 cm tykke overmadrasser. Den klassiske regnværstrummingen på taket blir byttet ut med lyden av fuglekvitter eller en vakker ballade av Carola når du går til køys i silkepysjen.

Det er lov å ombestemme seg har jeg innsett, og jeg er ikke bedre enn hva jeg gjør meg til, men jeg er i allefall oppriktig. Jeg kommer neppe til å drasse denne vogna land og strand rundt, men man skal ikke se bort fra at den kan flyttes på om man går lei av naboene. Det er en av de store fordelene. For der hvor hyttefolket må ta til takke med de naboene de har fått utdelt på nabotomta, kan en campingvogn flyttes om harryfaktoren blir for stor, eller naboene for innpåslitne. Det koster ikke skjorta i meglerhonorarer å selge heller.

Så får man heller leve med at man blir stemplet, satt i bås. Slik som jeg har gitt alle de som drar ut på vogna. For er det noe jeg har lært så er det at av og til lønner det seg å passe kjeften sin..... Men jeg skal ta det som en mann, alle kommentarene som kommer. Ingen ting er bestemt, og ikke har vi funnet drømmetomta til "hytta" vår heller, så mye kan fortsatt skje. Men tanken er klekket, vi har vært ute å tittet, og en ting er sikkert, finner vi tomta så finner vi vogna.

Men hvis man tror at vi gjør som harryfolket flest så får man tro om igjen. For der hvor Harry saler opp den grønne Ford Mondeoen, putter 2,5 barn, gretten kone og golden retriveren i bilen og stikker på familiecampen saler vi opp den tyskproduserte hesten, pakker Swiffer og Marco Polo i bilen og reiser på landet. Noen som sa A4, det er vel ikke helt A4 uansett hvordan man vender og vrir på det hele det her. Vi har til og med vært på IKEA å sett etter sengebrisk til guttungen slik at han kan få sin egen plass der ute i forteltet når han er på helgebesøk hos sine to fedre. Vil tro han kommer til å kose seg et sted hvor han kan få nye venner og lekekamerater.

Så til de av dere som nå tenker at nå har det rabla helt for Strøm og Hansen - mulig det, men det går som regel over bare vi får oss et par flasker vin hver til kvelds. Men det må da være lov å ha drømmer her i livet. Og akkurat nå er min lille drøm altså vogn.

Jeg runder pent av med en apell, eller hva det nå heter. Hvis noen har en plass til en campingvogn med to homoer og et par katter et sted på Jæren så vennligst ta kontakt.