Jeg husker ski VM i 1982, ikke pga. prestasjonene sånn sett, jeg var jo bare et lite barn den gangen, men vi har jo alle sett Oddvar Brå brakk staven noen tusen ganger de siste 29 årene, og vi har alle blitt spurt om hvor vi var når Brå brakk staven. Jeg for min del satt hjemme i Kirkengfeltet, garantert med fatter foran skjermen hysjende på søs og meg mens han så dette skirennet.
Det jeg faktisk husker fra 1982 er sangen og elgen - maskoten som som ble hugd til pinneved etter arrangementet og varmet en og annen frossen Oslo beboer. Men sangen den fant jeg igjen på YouTube Gullfeber med Anne-Lise Gjøstøl og Kjell Fjalsett.
Artig egentlig hvis du tar deg tid til å høre på sangen, den er faktisk høyaktuell for dette VM også. At det ble gullfeber det er det vel neppe noen som ikke har fått med seg.
29 år har gått. Annie - Maria, Idol - Maria, GP - Maria, Sound of Music - Maria står på scena med Glorious
noe av det mest pompøse denne blonde syngedama som sang seg inn i alles hjerter med struttehåret i Idol. Det hele så velregissert, så polert at selv gullsmeden på hjørnet blir full av missunnelse over denne skinnende polerte låta. Morsomt det der med sanger til slike arrangementer. Bartebyen dro frem sine gamle gode artister og smørte sammen en sang full av bjelleklang og annen vinterstemning, Snørosa het sangen - er det noen som i det hele tatt husker den? Tre små kinesere, han Åge og DDE med fler.
Når jeg sitter å drar i gamle idrettslåter her kommer det jo opp fler, under OL på Lillehammer i 1994 kom dama med håret, Kate Gulbrandsen opp med denne låta Welcome to Lillehammer.
Så kan du jo spørre deg hva jeg vil med å trekke frem alle disse idrettslåtene? Jo, jeg har nettopp innsett at jeg er ekstremt sportsinteressert. Hvorfor? Jo, for å lett forklare det hele. Jeg har jo tidligere skrevet at jeg er sånn passe opptatt av Eurosong, melodifestivalen eller melodi grand prix som det også kalles. Det er idrett, Grand Prix er idrett, full av idrettstjerner, det var du kanskje ikke klar over.
Men se nå her.
Anne-Lise Gjøstøl deltok i grand prix i 1976 med sangen Alltid en vind
og i 1979 forklarte hun oss Hva er vitsen med en sang i samme konkurranse
I 1980 deltok Åge Aleksandersen med Bjørnen Sover.
Kate Gulbrandsen deltok i 1987 med sangen alle husker mest på grunn av hennes høye hår, Mitt liv.
Og jammen har ikke Maria fra Senja også deltatt i samme konkurranse med Hold on be strong fra 2008
Så, med dette sier jeg egentlig at det er ikke noen forskjell på Grand Prix eller VM, det er akkurat samme greia. Det har fulgt hverandre i alle år, Grand Prix og skirenn. De har alle enten de er artister eller skiløpere link til Grand Prix og VM på ski i årene de har vært på topp.
Det er mange ting Svensken ikke kan slå oss i og det er for eksempel VM på ski på hjemmebane. De kan sitte der med sitt Vasalopp, skryte av prestasjonene, men hva er vel det når alle de virkelige heltene er i Oslo og konkurrerer om gullet mens svenskene går knekkebrødskirenn.
Normalt sett slår svensken oss i melodifestival, men i år tror jeg jammen meg ikke de får til det heller. Riktignok har sender vi fjaset Haba Haba til Tyskland og finale (jeg skal spare deg for sangen for den er så skrekkelig at selv kattene går å gjemmer seg når den spilles) , Svenskene bestemmer seg først på lørdag hvem de skal sende, men de sender i allefall ikke den låta alle ville skulle vinne sistesjansen nå på lørdag pga. rot i stemmene. Jenny Silver, en ekte melodifestivaltjej, men hun er i allefall mitt års vinner.
VM på ski er over, Maria, Petter, Marit og Therese har gjort jobben for denne gang. Jeg var i kollen å så Petter ta stafettgullet, akkurat som jeg var i Telenor Arena i fjor å så Didrik bli slått av Lena.
Det er lett å la seg rive med av konkurranser, det er lett å være Norsk, for det er i medgang vi blir enda mer patriotiske, det viktigste er å vinne, ikke å delta.
Jeg avslutter med Prima Veras oppsummering på dette med å være best.
