Dagen da Hansen presset Strøm til å lage pizza fra bunnen av.

Hu hei hvor det går tenkte Hansen.

Etter gårsdagens raske besøk på legevakta, mens Strøm var på Scandic hotel i Haugesund, kom han endelig hjem i dag, som et slakt selvfølgelig. Var det annet å vente? Neppe. Vi Choicere sparer som regel ikke på kruttet når vi er på tur, så heller ikke Strøm & co når de inntar sildabyen.

Det er litt morsomt å tenke på, at man låses så fast i vanene sine. Tenk litt på hvordan ting egentlig fungerer i heimen. Den ene gjør sine faste ting, den andre sine. Kjønnsfordeling kaller de det -vi har ikke fler kjønn å fordele på vi. To av samme kjønn = rollefordeling. Swiffer er mann han og, ikke hjelp å få der heller.

Tygg litt på ordet -rollefordeling. Man fordeler roller. Hva er min rolle liksom? Ikke er jeg hovedforsørger, ikke er jeg ektemann, ei heller kone. Jeg har en rolle, min rolle er på kjøkkenet.

Pussig i grunnen. Er ingen gourmet, er kresen i matveien, synes enkelte matvarer er så ekle at jeg ikke orker å ta i de engang, men like mye, min rolle er på kjøkkenet. Hadde det ikke vært for puffet ris, mors medisterkaker og tante Joruns hjemmebakte brød med stekte fiskeboller på hadde jeg søren ikke vært i en rolle i det hele tatt. Dette var det jeg levde på gjennom barndommen.

Så sitter jeg her da, formen er fortsatt litt redusert, den hersens legen klemte så hardt i kroppen min at hadde jeg vært dame, og legen vært mann så hadde jeg beskylt legen for å være voldelig.

Søndag er pizzadag som nevnt tidligere her i vårt umøblerte hjem. I allefall når jeg avlegger hjemmet en lynvisitt på vei til en eller annen norsk by neste dag. Søndag skulle vært pizzadag, men et østlandsbesøk forandret de planene. Ut å spise -igjen! Hvis noen hadde ant hvor lei jeg er å gå ut å spise.... Det er nesten sånn at jeg føler det er en straff for at jeg har gjort noe galt. Nå gutten min må du gå ut å spise! 

Så søndag fikk jeg min straff, vi skulle ut å spise. Indisk. Ok, Indisk er langt bedre enn gourmet, det skal jeg innrømme, men..... jeg ville jo bare ha min pizzakveld. Arnfinns hjemmelagede fantastisk gode pizza med alt for høy varekostnad. Det var akkurat det jeg ville ha. I stedet ble vi geleidet til et sted jeg aldri hadde hørt navntet på -Mogul India, hvor inngangspartiet deles med en pub så brun at selv byens løseste fugler synes det er en pussig krysning av folk der i gangen. Det hjalp heller ikke på at trappen opp til denne restauranten var tapetsert i okergult og rødt..... du får liksom et hint i døra av hvor du er på vei.

Maten var dritbra. Ikke dritbra som i frykt for å sitte på potta resten av dagen, men rett og slett beste Indiske jeg har spist på det jeg kan huske. Tross okergule vegger, som påminner meg om at det var en tid for det også, bare ikke nå takk og lov. Jeg fikk min straff.

Tilbake til dagens lille under. Strøm lager hjemmelagd pizza. Formen min er så der.... jeg vil ha pizza, ingrediensene ble kjøpt inn til søndagens pizza som ble Indisk restaurantbesøk. Med kyndig hjelp fra sjefsstolen kommanderer jeg..... ca 8 dl hvetemel, en pk. tørrgjær, ca en halv ts salt, litt av hansens krydderblanding, og tja...... tell til fire når du har i oljen, så er du der sånn ca. Stakkars mann, men han tar det med fatning. (hvis jeg skal komme med en bitteliten innrømmelse så har han vel vent seg til kommanderingen min) ALTSÅ, misforstå ikke vi har rollefordeling her i toppen av Breivikveien. Jeg lager mat, han gjør alt annet! Så kom ikke med den. 

Det sies at veien til mannens hjerte går via magen. Bekreftet!

Og når oppskriften er min, og jeg følger nøye med, så føler jeg liksom at jeg er midt i programmet Master Chef hvor Hellstrøm med sine folk følger nøye med i amatørkokkenes utvikling hvor de gjør sitt beste for å kopiere mesterens oppskrift til ære for mesteren.

Juhu..... Hellstrøm og jeg :-) Den eneste forskjellen på Hellstrøms program og Strøms pizzabaking er at Strøm høyt og tydelig proklamerer at han er trøtt, og at dette er kjedelig og tar for lang tid. Haha.... Grandiosa tar 15 minutter..... ser den. Men med muntre tilrop fra min kommandoposisjon så er han nå på god vei og i trygge hender. Jeg har sjekka at deigen hever som den skal.... vi begynner å nerme oss et resultat. Jeg synes han klarer seg godt jeg.

Herregud, dette skulle vært meg, jeg lar meg ikke tvinge til noe, og definitivt ikke dagen etter ei rotbløyte. Et gammelt utrykk som ofte har blitt brukt her i huset er "alt for freden" mulig han har brukt det uttrykket inne i seg i dag. Og takk for det! Men akkurat som min straff er å spise ute en søndag er straffen å bo på Scandic dette.

Han har tatt sin straff med fatning. Det er åtte minutter igjen til dom skal felles. Så, da gjenstår det å si, håper maten smaker, velbekomme.