Desember

Snøen har lavet ned på Rogalandet det siste døgnet. Fra min posisjon i den hvite design lenestolen ser jeg ut over siddisbyens østre bydel hvor arbeiderboligenes tak er dekket av det hvite snølaget. Sola titter så vidt frem over Lifjell. Det er snart jul....

 Jeg merker det er utrolig lenge siden jeg har skrevet blogg, ser av arkivet at i begynnelsen var det fire innlegg i mnd, så ble det to, og nå rekker jeg så vidt en. Denne bloggen opprettet jeg for å få litt utløp for mine tanker og betraktninger, men i det siste så har det skjedd så mye til enhver tid at jeg ikke har rukket å dele betraktningene mine med deg, men det har jeg tenkt å gjøre noe med her og nå.....

I følge levekårsundersøkelsen for Storhaug bydel med Spilderhaug som boligsone, bor jeg i et område som kanskje ikke kommer helt godt ut for tiden, med en plassering som nr 62 av de 68 sonene.

"De syv bunnplassene har Hillevåg, Rosenli, Saxemarka, Sentrum, Badedammen, Storhaug og Spilderhaug. Fem av ti ligger i Storhaug bydel. Rapporten tar for seg ulike faktorer som f.eks kriminalitet, folketetthet, inntekt og utdanning."

Fra forordet, av rådmann Inger Østensjø:
- Levekårsundersøkelsen deler byen inn i 68 soner. Alle soner domineres av mennesker uten levekårsproblemer, men noen soner har større sannsynlighet for konsentrasjon av grupper med dårlige levekår. Slike soner er ofte fargerike og for mange bedre å bo i enn andre områder. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å karakterisere soner som gode eller dårlige boligområder.

Skal si deg en ting jeg -

Jeg driter så fullstendig i sånne rapporter! At boligene i byens 6 dårligste sone blir revet bort etterhvert som de legges ut for salg sier meg mer enn en kommunal rapport som sikkert er skrevet av mennesker som lever sitt besteborgelige liv på byens solside, du vet der hvor selv toalettpapiret har en annen kvalitet enn hva vi får levert her på Rema 1000 Storhaug. Nei, det er nok bare å innse at man kan se lengselfullt etter høystatus på topprangert bydel og silkemykt toalettpapir fra Helgøs matsenter.

Og det er helt korrekt det som skrives, området er fargerikt, hallooooo gult  er kult har alltid Solo sagt. Farge er moro sier jeg. 

Her i Breivika kan man nå i førjulstiden ønske nye naboer velkommen i parkeringsanlegget, sitte på terrassen å se at joikakakene med Mills potetmos bli servert ved kjøkkenbordet i en av de nye leilighetene i blokka som så fint tok halve sjøutsikten vår. Men hva er vel sjøutsikt sammenlignet med å kunne følge med på hva naboen foretar seg. Det er lenge siden man hadde behov for Big Brother, det har man jo live her hjemme i den fargerike bydelen i stedet.

Synes det er moro jeg, å følge med på at folk flytter inn. Se alle de stygge gardinene bli hengt opp, samtidig som man registrerer den påfølgende vulgære julepynten folk på død og liv skal dekorere boligen sin med. Sånn har vi det på østkanten tenker jeg. Ferdige gardinlengder fra Kid Interiør, og julepynt fra Europris. Hadde man bodd på veskanten hadde gardinene kommet som metervare, målt, foret og sydd etter alle kunstens regler av sydamen man har ansatt, importert fra et land langt der borte fra Rogalandet.

Vi har det godt her på Spilderhaug, det er konklusjonen på min levekårsundersøkelse. Vi slipper bekymringen om hvorvidt Helgø har fått inn den dagsferske hummeren som vi skal ha til middag, eller hvilken Luis Vuitton veske man skal bruke til shoppingen i dag.

Vårt alternativ er jo Rema 1000s benløse fugler fra siste kolleksjon med kjendiskokkers anbefalinger for under hundrelappen.

Julen i år skal uansett ikke tilbringes under disse elendige levekårene. Ferden går, som den alltid gjør annet hvert år til Østfold. Mitt kjære elskede harryland! I harryland bryr de seg nemlig ikke så nøye om gode eller dårlige levekår. Der er det som i strofen fra julesangen du kjenner under:

"Jeg hører hjemme i harryland
-i harryland, i harryland.
og alle de som harry kan,
de hører hjemme i harryland"

For i harryland handler de juleribba og aquavitten i Sverige, de kjøper julegavene sine på Europris og Nille, og baker selvfølgelig julekakene selv. En for alle alle for en. Det er så deilig befriende å ha dette å komme tilbake til. Bort fra østkanten, undertrykkelsen fra Egenes pelskledde fruer med lommelerka godt skjult i minkpelsen, på vei inn til Idsøe på jakt etter det perfekte pinnakjødet.

Jeg ønsker deg en foreløpig stressende jul, og er du en av de som bor på vestkanten, husk å fylle opp lommelerka di før du stikker den på innerlomma i minkpelsen, den kan være god å ha hvis du tilfeldigvis skulle møte fargerike folk fra østre bydel ;-)