Motorveien - første del av påskeetappen.

Alle som en gang har vært i bevegelse med bil mellom øst og vest vet at det er en uendelig lang kjøretur. Man smører ikke med rødt eller blått klister, det bare føles sånn, -fordi det går så uendelig sakte. Denne turen som for Siddisbyens innbyggere starter på en firefelts motorvei, som tar like fort slutt som en god varm og vindstille sommerdag her i Oljehovedstaden.

Europavei 39 kalles den - artig valg av navn, Europavei -tygg litt på den.... Tankene lar seg fort vandre til de store motorveiene nedover i Europa, som strekker seg først gjennom Danmark, for å så bli enda større, enda bredere og enda mer komfortabel gjennom Tyskland og videre ut i Europa. Veien til Europa hvor EU landene finnes, billig mat, brennevin og sigaretter Eurooooopavei.....

"Motorveien" kalles den her lokalt, motorveien...... med trykk på motor. Hvor Siddisene er ute med motorkjøretøyene sine, innkjøpt for hardt opparbeidede oljepenger, snegler de seg i 90km/t i høyre felt, og et sted mellom 80 og 90 km/t i venstre felt (på en god regnværsdag ca 40km/t og en isglatt vinterdag 110km/t). De er stolte av "motorveien" sin Siddisene, to felt i hver sin retning, -motorveien.

Kanskje ikke så rart de er stolte av motorveien sin. Snart strekker den seg helt fra rundkjøringen på Kannik til langt inn i Sandnes - nesten helt til Ålgård. Det er omtrent så langt Siddisen beveger seg utenfor kommunegrensen, uten å ha med seg termos med nytrukket gul coop kaffe fra Madla Handelslag, og matpakke med "skjevå frå Fredriks". En strekning på over 2 mil -med sammenhengende motorvei, en del av Europavei 39, en del av kontinentet.

Jeg gleder meg ikke til å ta fatt på denne strekningen, altså den strekningen som begynner der Siddisene har sitt første kaffestopp. Sammen med alle disse du vet som overlesser bilene sine med koner, unger, golden retrivere, skibokser på taket og for å ikke glemme dvd spillerne (eller har det allerede blitt bluray slik at disse bortskjemte små kan få Drømmehagen, Byggmester Bob og Askepott i full HD) til ungene som sitter bak for at de ikke skal kjede seg disse stakkars små lovende.

-De må for guds skyld ikke kjede seg slik at mor og far får en slitsom tur opp til hytta i Sirdalen, innkøpt for enda fler oljepenger. Med parabol, oppvaskmaskin og egen skjermet etasje til barna så de ikke forstyrrer de voksne i påskeferien. Stedet der hvor snurredassen og parafinlampa glimrer med sitt fravær og folk kan vise all sin velstand og lykke kjøpt for det sorte gullet.

Vi andre, altså, vi som ikke er helt rette i skoa, vi som ikke har sort gull å bygge hytte i Sirdalen for og slipper å drasse kjerring og unger til fjells, tar til takke med Statoilkoppen, og kanskje noen Daimboller fra samme sted.

Men jeg er klar. GPSn er programert for Fredrikstad, iPhonen er fullastet med musikk, Lars har snakket fra seg når vi kommer til Ålgård (det var totalt 20 minutter med tale av en åtte timers tur) og alt er som det skal være når man legger ut på langtur. Så kan jeg, nyte kjøreturen på Europavei 39 i fred og ro.

Motorveien her kommer jeg

En persisk katt ved navn Swiffer og to homoer på påskeferie

Overskriften ville gjort ethvert normalt menneske bekymret i utgangspunktet. Herregud, se det for deg. To menn i passende middagsalder, samt en aldrende sort/hvit perser som min yngste niese så kjekt for noen år siden kalte "Miss" - ja du vet, katten til Postman Pat som hun synes var eksakt lik vår katt Swiffer.

Swiffer er en bereist herremann. Han hadde sin første flight i en alder av 6 mnd. da hans to fedre hadde bestemt seg for å etterlate han i Rakkestad mens de selv var på ferie. For at dette skulle være mulig måtte jo katta først ut på biltur for å så fly hjem igjen. Min far stilte pliktoppfyllende opp og fraket katten til Gardermoen for å sende han hjem til Stavanger igjen. Siden den gang har det blitt utallige ferier på Swiffer`s eiere, og alle i vår omgangskrets har vel en eller annen gang måttet passe katta på et eller annet vis.

Det er påske 2010 - Swiffer er uvitende om at vi igjen har satt himmel og jord i bevegelse for å løse utfordringen med "hvor pokker gjør vi av katta?".

Vi byttet bil i januar - stasjonsvogn må vite, eller touring som BMW så elegant kaller det. Hatt det før, måtte ha det igjen. Katta må med og da må man jo ha plass. Dvs. to homoer og en katt = full bil. Kan noen forklare meg hvordan vanlige folk får plass til et par unger i tillegg?

Redningen denne gangen heter Tommy. Vår gode venn sunnmøringen Tommy i C blokka. Han skal ha en stille og rolig påske hjemme i motsetning til alle de andre tullingene som farter ut så fort det er noen ekstra dager fri. Han bor der i høyden, fem etasjer over pizzalangeren, med utsikten den grå betongklossen skjuler for oss.

Det er ferie - for Swiffer også, bypåske kalles det :-)

Så kan vi to reise hjem til vårt elskede fødested Østfold, med litt bedre plass i bilen til billig svineskinke, løsgodis, snus, bekentærningær og annet syndig hjemsmuglede varer fra Svinesund, og er vi ordentlig heldige kommer vi med i en episode av tv serien med samme navn. En liten tur innom Godt o`Grillat hvor de har den berømte potetmosen, før vi avslutter vår påskeferie med et cruise til Kiel med Color et eller annet Magic eller Fantasy.

Men tilbake til Swiffer. Det ryktes jo at det er et visst ansvar det der å være småbarnsforeldre, og jeg våger å komme med påstanden at det er enda tøffere å være foreldre til et stabeist av en voksen hannkatt som er vant med å regjere på egenhånd og som ref. bildet under vet å ta seg til rette i heimen.


Swiffer er uansett trygt plassert hos Tommy for denne gang. Påsken kan begynne for de to eldste. Først på "turne" gjennom Østfolds vakre landskap hvor nieser, svigermødre og andre familiemedlemmer befinner seg, så til det store utlandet sammen med guttungen.

Noen som sa shopping og champagne, show- lounge med cabaret, gambling, dans og annet snusk som man bare for inntil noen få år siden var godt skjermet for i påsken. Og til slutt kanskje en liten spa behandling for kropp og sjel. Man kan jo drømme seg helt bort her, men dette er altså slik påsken skal tilbringes i år. Langt vekk fra råtten snø og vinterkalde hytter. La moroa starte, det er påske.

Ciao

Søndag er pizzadag

Her i Breivikveien er søndag pizzadag, og nå tenker du sikkert, jada, han har jo pizzalangeren i kjelleren i C blokka, så han tar på seg sine røde Crocks og trasker ned å henter en ringepizza.

Neida, pizza er høytidsstemning og skal lages fra bunnen med en kjærlig hånd.

• ca 8 dl hvetemel

• en pk. tørrgjær

• en dasj med salt

• en dasj med kværnet chilli

• ca 3 ss oliven olje

• drøyt 3 dl lunkent vann

• eltes og heves i det uendelige, dvs. heves minst to timer.
  

Varekostnaden på min pizza er nok ikke helt etter boka, og utrrykket less is more eksisterer ikke. MIN pizza er en pizza som har en deilig relativt tynn bunn men med dertil mer fyll.

I barndommen lagde min mor pizza hver lørdag. Denne pizzaen bestod av røkte kjøttpølser - du vet disse tykke med skinn, ikke de man får kjøpt nå ferdige uten skinn, samt Gouda ost og litt dryss av oregano, for å ikke glemme tomatpurè på bunnen. Hun lager den fortsatt, og den er fortsatt utrolig god, men helt annerledes enn min.

Min pizza er nok litt inspirert av mamma sin, dvs. det er ikke noe kjøttdeig og tull på min hjemmelagde pizza, men jeg bruker fortsatt min mors idè om at pølsepizza er det som gjelder, dog i en viss utviklet form fra min mors opprinnelige oppskrift.

• grillpølser
• bolzano pølse
• chillipølse med ost
• bacon
  
• pepperoni
• choritzo

I tillegg bruker jeg masse hvitløk, samt charlottløk og champignon som jeg surrer sammen med de tre første pølseslagene i panna. Pepperonien og choritzoen legger jeg på til slutt, etter jeg har lagt på osten. Baconet steker jeg for seg.

Når det kommer til ost, så har jeg også her utviklet litt siden min mor startet med Gouda ost - dvs. hun hadde vel ikke så mye å velge i den gangen. I dag bugner diskene av all slags oster, og det er bare å velge og vrake fra osteetterligninger, til de deiligste blandinger. Min ost er Tine sin fire oster. Denne består av Cheddar, Mozarella, Jarlsberg og Norvegia.

Du har sikkert sett alle disse ferdigløsningene du kan finne i butikken for å lage din egen "hjemmelagede pizza". Du burde ha ekstremt dårlig samvittighet om du benytter deg av disse.! "NÅ pizzabunn, Peppes melblanding, Peppes ferdige deig, eller gud forby ferdig frossen pizzabunn, bare til å fylle med ditt eget favorittfyll"

Skam deg om du benytter deg av skitne triks som dette. Det går like fort å lage bunnen selv, og den blir mye bedre.

Men det er jo lov å jukse litt........ Jeg foretrekker faktisk Peppes pizzasaus. Etter å ha forsket, forsøkt og lagd fra bunnen av med tomater, basilikum, krydder osv. har jeg kommet til at Peppes pizzasaus gjør jobben, og smaker bedre enn hva jeg selv får til. Joda, så jeg jukser litt jeg og :-)

Smør Peppes pizzasausen ut på bunnen som du har kjevlet ut til ca en halv cm tykkelse, legg blandingen av pølser, samt baconet på denne, legg så på osten. Til slutt fordeler du Chorizo og Pepperoni over osten.

Omtrent slik er min hjemmelagede pizza - jeg bruker gjerne tre timer på å lage den, det er kjærligheten i lagingen som gjør at den smaker så fortreffelig - husk det, hastverk er lastverk.

Nå lurer du sikkert på hvordan denne stekes - jeg har en ny og flott stekeovn fra den Italienske produsenten Smeg. Denne har en pizzafunksjon som varmer opp ovnen til 280c hvor jeg så steker på nederste rille i 8 min for perfekt resultat.

Da sier jeg som TV2`s Wenche, "da håper jeg det vil smake, velbekomme"

Lykke til, og husk, neste gang du lager pizza, gjør det med kjærlighet.

Jeg gjør et forsøk

Jeg har ofte gått å tenkt på at siden jeg er en slik snakkesalig fyr, burde jeg jo spare omgivelsene mine for praten, og heller skrive ned det jeg tenker på.

Altså-, særlig jeg klarer å holde kjeft - men jeg kan dele litt av den hverdagen som folk kanskje ikke vet så mye om. Og, dette er da altså mitt første innlegg her i bloggen, så får man se hva det blir til etterhvert.

Det øverste bildet viser blokka jeg bor i og under ser du bilde tatt fra terrassen i fjor sommer rett etter vi flytte inn her i Lervig. Denne utsikten er litt i endring kan du si. Siden sommeren i fjor har det kommet en stor grå betongkloss i retningen der hvor bildet er tatt, og to blokker til står på vent. Men håper de tar en del av vinden også, og ikke bare utsikt. Uansett, gleder meg til å ta i bruk terrassen igjen - store grå betongklosser til tross. Grillen har jeg allerede testet, og den fungerer som bare det.

Det er byggefirmaet JM Byggholt som utvikler området her, og driver å vekker oss om morgenen med snekring, boring og annen støy. Byggholt er et byggefirma som bygger boliger for folk flest - shit, vi bomma på utbygger - vi er jo ikke folk flest, og det innså de nok underveis i byggeprossessen med leiligheten vår tror jeg. La meg si det sånn, vurderer du å kjøpe bolig, tenk deg nøye om, og sjekk om utbygger faktisk takler alle de særhetene du måtte komme med underveis - og ikke minst hva de tar seg betalt for det - og om de egentlig har lyst til å gjøre jobben de så elegant sier at de ønsker å gjøre for deg. (virkeligheten stemmer som regel ikke helt overens med hva man selger inn)

Ok, vi bor her, veien var lang, skal ikke rippe opp i det. Leiligheten er blitt om jeg skal si det litt ubeskjedent - jævlig bra! Men det kostet meg en natt på sykehus med full hjerteovervåkning, samt et ukjent antall hissige mailer frem og tilbake, og... vi er vel bare så vidt i gang med utbedringer av feil som var der fra starten, og som har tilkommet etterhvert.

Det er påske, vi har snart bodd her et år :-) (og jeg har enda ikke begynt å lete etter ny bolig)