Dagen da Hansen presset Strøm til å lage pizza fra bunnen av.

Hu hei hvor det går tenkte Hansen.

Etter gårsdagens raske besøk på legevakta, mens Strøm var på Scandic hotel i Haugesund, kom han endelig hjem i dag, som et slakt selvfølgelig. Var det annet å vente? Neppe. Vi Choicere sparer som regel ikke på kruttet når vi er på tur, så heller ikke Strøm & co når de inntar sildabyen.

Det er litt morsomt å tenke på, at man låses så fast i vanene sine. Tenk litt på hvordan ting egentlig fungerer i heimen. Den ene gjør sine faste ting, den andre sine. Kjønnsfordeling kaller de det -vi har ikke fler kjønn å fordele på vi. To av samme kjønn = rollefordeling. Swiffer er mann han og, ikke hjelp å få der heller.

Tygg litt på ordet -rollefordeling. Man fordeler roller. Hva er min rolle liksom? Ikke er jeg hovedforsørger, ikke er jeg ektemann, ei heller kone. Jeg har en rolle, min rolle er på kjøkkenet.

Pussig i grunnen. Er ingen gourmet, er kresen i matveien, synes enkelte matvarer er så ekle at jeg ikke orker å ta i de engang, men like mye, min rolle er på kjøkkenet. Hadde det ikke vært for puffet ris, mors medisterkaker og tante Joruns hjemmebakte brød med stekte fiskeboller på hadde jeg søren ikke vært i en rolle i det hele tatt. Dette var det jeg levde på gjennom barndommen.

Så sitter jeg her da, formen er fortsatt litt redusert, den hersens legen klemte så hardt i kroppen min at hadde jeg vært dame, og legen vært mann så hadde jeg beskylt legen for å være voldelig.

Søndag er pizzadag som nevnt tidligere her i vårt umøblerte hjem. I allefall når jeg avlegger hjemmet en lynvisitt på vei til en eller annen norsk by neste dag. Søndag skulle vært pizzadag, men et østlandsbesøk forandret de planene. Ut å spise -igjen! Hvis noen hadde ant hvor lei jeg er å gå ut å spise.... Det er nesten sånn at jeg føler det er en straff for at jeg har gjort noe galt. Nå gutten min må du gå ut å spise! 

Så søndag fikk jeg min straff, vi skulle ut å spise. Indisk. Ok, Indisk er langt bedre enn gourmet, det skal jeg innrømme, men..... jeg ville jo bare ha min pizzakveld. Arnfinns hjemmelagede fantastisk gode pizza med alt for høy varekostnad. Det var akkurat det jeg ville ha. I stedet ble vi geleidet til et sted jeg aldri hadde hørt navntet på -Mogul India, hvor inngangspartiet deles med en pub så brun at selv byens løseste fugler synes det er en pussig krysning av folk der i gangen. Det hjalp heller ikke på at trappen opp til denne restauranten var tapetsert i okergult og rødt..... du får liksom et hint i døra av hvor du er på vei.

Maten var dritbra. Ikke dritbra som i frykt for å sitte på potta resten av dagen, men rett og slett beste Indiske jeg har spist på det jeg kan huske. Tross okergule vegger, som påminner meg om at det var en tid for det også, bare ikke nå takk og lov. Jeg fikk min straff.

Tilbake til dagens lille under. Strøm lager hjemmelagd pizza. Formen min er så der.... jeg vil ha pizza, ingrediensene ble kjøpt inn til søndagens pizza som ble Indisk restaurantbesøk. Med kyndig hjelp fra sjefsstolen kommanderer jeg..... ca 8 dl hvetemel, en pk. tørrgjær, ca en halv ts salt, litt av hansens krydderblanding, og tja...... tell til fire når du har i oljen, så er du der sånn ca. Stakkars mann, men han tar det med fatning. (hvis jeg skal komme med en bitteliten innrømmelse så har han vel vent seg til kommanderingen min) ALTSÅ, misforstå ikke vi har rollefordeling her i toppen av Breivikveien. Jeg lager mat, han gjør alt annet! Så kom ikke med den. 

Det sies at veien til mannens hjerte går via magen. Bekreftet!

Og når oppskriften er min, og jeg følger nøye med, så føler jeg liksom at jeg er midt i programmet Master Chef hvor Hellstrøm med sine folk følger nøye med i amatørkokkenes utvikling hvor de gjør sitt beste for å kopiere mesterens oppskrift til ære for mesteren.

Juhu..... Hellstrøm og jeg :-) Den eneste forskjellen på Hellstrøms program og Strøms pizzabaking er at Strøm høyt og tydelig proklamerer at han er trøtt, og at dette er kjedelig og tar for lang tid. Haha.... Grandiosa tar 15 minutter..... ser den. Men med muntre tilrop fra min kommandoposisjon så er han nå på god vei og i trygge hender. Jeg har sjekka at deigen hever som den skal.... vi begynner å nerme oss et resultat. Jeg synes han klarer seg godt jeg.

Herregud, dette skulle vært meg, jeg lar meg ikke tvinge til noe, og definitivt ikke dagen etter ei rotbløyte. Et gammelt utrykk som ofte har blitt brukt her i huset er "alt for freden" mulig han har brukt det uttrykket inne i seg i dag. Og takk for det! Men akkurat som min straff er å spise ute en søndag er straffen å bo på Scandic dette.

Han har tatt sin straff med fatning. Det er åtte minutter igjen til dom skal felles. Så, da gjenstår det å si, håper maten smaker, velbekomme.

Kjære gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått..........

.......det var innledningen til min barndoms aftenbønn den gang jeg var liten blond og uskyldig. Mangt har skjedd siden den gang, og aftenbønnen forsvant vel en gang på slutten av syttitallet.

Vi skriver 20 april 2010. En 37 og et halvt år gammel mann sitter på toget fra Oslo til Stavanger og har plutselig en sang fra Pet Shop Boys dukket opp i hodet mitt ”what have i done to deserve this”. 

Jeg har aldri vært på Island. Jeg  har ofte hatt lyst til å reise dit mang en gang, og har tenkt at Islendingene, de har det beste av alt. Den eksotiske syngedamen Bjørk, vakre mennesker, bra  design, spektakulær natur , varme kilder og selvfølgelig vulkaner! Vulkaner, disse sovende monsterne som plutselig våkner til live og spyr ut lava, røyk og aske. Nesten litt sånn som Mordor i Ringenes Herre har jeg sett for meg denne vulkanske mystikken. Ei før har jeg tenkt at sagaøya Island skulle skape så mye harme og irritasjon som den har gjort de siste dagene.

Det hele startet med at en vulkan fyrte seg opp.  Akkurat litt sånn som en lunefull gammel dame med blått hår som bare venter på å stikke stokken sin mellom beina dine mens du svarer på mobilmailen i det du er ute på din daglige joggetur. Metereologisk institutt hadde ikke kontroll på vindretningene og dermed var helvete løs. 

Et helvete Europa, og til dels verden hadde glemt kunne forekomme,  og som i vår nyere tid heller ikke har forekommet på en stund........ men som bare lå der å ulmet..... bare for å slippe sin vrede løs på Europa, akkurat når de passet som dårligst. Akkurat da jeg bare skulle ha en svipptur til Oslo. To fattige dager og så hjem igjen. En kort tur, et par møter..... en helt vanlig dag på jobben.

Vi har jo ingen å skylde på har det vært skrevet i avisene.  Naturen sier de, for pokker, naturen, naturkreftene. 

Jeg skylder på meterolgisk institutt, det er de som ikke har hatt kontroll på vindretningen her. Hadde de sørget for at vinden blåste fra oss og ikke mot oss hadde jeg aldri skrevet dette. METEROLOGISK INSTITUTT sier jeg, det er de som har skylda. Ikke Islendingene, ikke, Norwegian, SAS eller NSB.

Så sitter jeg her da..... på vei mellom Oslo og Stavanger. I toget til NSB, stappa til randen av det man kan tenke seg av ferdefolk og fantepakk.

Ventet i det lengste, håpet at meterologisk institutt skulle fikse vindretningen, men Storm Weather senter har tydelig tatt de beste folka. Sikkert bedre betalt, og da må det jo gå galt når man ikke har de rette folka.

Bestilte togturen  søndag, samtidig som jeg booket flybilletten hjem, samme tid, samme by, samme destinasjon, to forskjellige fremkomstmidler. Luftens baroner, eller vinterens minst populære transportører, NSB. Det ironiske er at når alt går til helvete i lufta, da er plutselig NSB uten både forsinkelser og uhell........  jeg mistenker igjen meterologisk institutt for å ha en finger med i spillet.

Jeg er i ferd med å gå på toget, leser at luftfartsverket har endret reglene for askeflygning, og at hele luftrommet over mitt elskede Noregs land igjen er åpent for vingetransport.

.......Kjære gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått, but what have I done to deserve this???

Jeg har flybillett i åpent luftrom (som nå ender i no show og betaling), hjem til mitt hjertens Stavanger hvor Linnærla sitter på terrassen å synger de vakreste vårsanger. Der hvor den firbeinte og den tobeinte sitter å venter på at far skal komme hjem og at harmonien igjen skal senke seg over det Strømske/Hansenske hjem.

Nationaltheateret stasjon første stopp. What have I done to deserve this....

Plassbillet på toget. Vogn 1, plass 50, NSB Komfort. Full pris 976,- for hærligheten, inkludert komfortplassen.

Hva faen har firemannsbord og sete mot kjøreretningen med komfort å gjøre? ”For bare 90,- i tillegg kan du sitte i vår komfortsone, med strømuttak, gratis kaffe og aviser, litt ekstra, litt mer komfort på reisen.” Du får også med på kjøpet en reise på over åtte timer gjennom vakker norsk natur.
Jeg har aldri følt meg så lurt i hele mitt liv. Hvordan et firemannsbord, med tre menn og en aldrende dame kan bli komfortabelt må noen ergonomer forklare meg. At toget i tillegg går bakover er heller ikke spesielt komfortabelt om jeg skal si det forsiktig?

Det er mer komfort i Ryanairs sparsommelige seter på en flight fra Haugesund til Stansted enn hva det er hos NSB komfort. (den turen har jeg gjort kun en gang og det til en pris av 5,- for billetten) Da hjelper det lite at det blant alle disse menneskene tross alt er en og annen karamell. Har knekt ei tann, så karameller kan jeg uansett ikke spise nå.

WHAT HAVE I DONE TO DESERVE THIS? ……….kjære gud jeg hard et godt, takk for alt som jeg har fått.

Jeg lover, jeg skal be min aftenbønn, jeg skal være snill og god.

Kjære gud. Tusen takk for alt jeg har fått, takk for at jeg har en fet jobb og en superkul leilighet med sjøutsikt og BMW i garasjen, trenger forresten litt større motor i den BMW en om du fikser det er du kjempegrei.

Kjære gud. Tusen takk for at du fant opp flyene, og tusen takk for at du fant opp NSB. Jeg ønsker meg privatfly til jul. Jeg er også glad du har funnet opp karameller, men kanskje ikke like glad i Karius og Baktus.

Kjære gud. Tusen takk for at du fant opp Swiffer og Lars, men kan du være så snill å finne opp en hushjelp til bare oss slik at det er ryddig og rent når vi kommer hjem fra jobb. -Når jeg tenker meg om trenger jeg egentlig en som kan vaske bilen hver dag også om du kan finne opp en sånn og?

Kjære gud. Kan du være så snill å finne opp NSB komfort på nytt, og vær så snill å finn opp askefrie vulkaner i samme slengen. Og kanskje gi sentralbanken på Island litt mer penger så ikke de sulter i samme omgangen om du er grei.

Kjære gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått. Jeg kommer ikke på mer å be deg om akkurat nå, men vi snakkes sikkert snart igjen når jeg trenger noe mer.
PS: pliiis, jeg trenger skikkelig en som kan komme å gjøre rent hjemme altså!!! 

.

Svinesund - en påskethriller i flere episoder. -andre del, svigermor og guttungen

Påsken 2010, den gamle steinbrua over Svinesundet har for noen år tilbake fått sin avlastning av en ny, bredere og bedre bro. Borte er den sneglende køen opp bakken, den gamle tollstasjonen har fått sin  etterlengtede avlastning av en ny og større tollstasjon med lastebilscanner for å kunne bedre avsløre smuglende reisende over denne grenseovergangen.

Den gamle E6 er byttet ut med en ny firefelts motorvei. Svinesund handelsområde slik det engang var ligger der fortsatt, men i redusert forfatning. Veteranen er brent ned, jeans og tobakslåven er revet, og det som engang var et beskjedent hagemøbelutsalg med en kjøttbutikk på Nordby har blitt erstattet av Norges største kjøpesenter. Nordby Shoppingsenter.

Svigermor, Lars, guttungen og jeg er på tur. Borte er fars sjokoladebrune Ford Taunus kjøpt på Mysen, erstattet med ny sort BMW, turbodiesel med Bærumsskilter. TV3 har lagd tv serie av dette mitt barndoms minne, hvor Bjørge fra Onsøy er en av stjernene. Akkurat der hvor tv kameraene er skrudd av kommer vi på besøk for selv å gjøre vår svenskehandel og storinnkjøp for påsken.

Alt er blitt stort på Svinesund, men selv om det er blitt stort er det fortsatt billig. Til og med løk er billig på Svinesund sier Bjørge. Mye billigere enn hjemme i Norge.

Svigermor skal ha røyk og bacon samt fløtepoteter til naboen. Guttungen skal bare handle det han trenger for påska, og Lars og jeg..... vi lar oss rive med i iveren over dette kjøpesenteret som har ekspandert så til de grader, og er lykkelige for at de ansatte ikke har valgt å iverksette den varslede streiken sin. For langtur har det blitt, det har tatt oss mer enn åtte timers kjøring for å komme til Svinesund, en overnatting inkludert. Det er klart vi er spente, nesten litt som i barndommens år hvor man håpet det vanket kinaputter, eller kanskje enda bedre, et nytt elektronisk spill, kanskje er det kommet en ny variant av Donkey Kong -om man var ekstra snill. Jeg kjenner en liten sitring i kroppen når vi entrer hovedinngangen,  et håp om at TV3s kamerateam står klar for å filme våre shoppingbevegelser denne onsdags formiddagen. Men skuffelsen slår meg brått og brutalt når jeg oppdager at borte er Bjørge og TV3, og jeg innser at de sikkert har tatt påskeferie og reist inn til Løkholmen camping.

Akkurat da slår det meg -herregud så stort det har blitt, Svinesund har vokst sammen til en eneste stor shoppingby. Er vi i ferd med å få et nytt Ullared rett ved norskegrensen? Med masse harry mennesker som står i kø for å kjøpe billig bakepapir! Nei, det kan ikke være mulig. Svinesund kan umulig ha blitt et sånt harry sted siden jeg tråkket mine små barneben. Her i den delen av Sverige som engang var en del av kongeriket Norge.Nei, Svinesund kan ikke ha blitt et nytt Ullared.

Svigermor har vært her før, hun forteller ivrig om hvor flott det har blitt, og hvor god mat de serverer på alle restaurantene, om hvor dyrt det har blitt i alle motebutikkene, det nytter ikke å handle der lenger. Men sigarettene koster halve prisen av hva de gjør hjemme i Fredrikstad. Vi begir oss inn i senteret, under kyndig guiding av svigermor. Til venstre er det bare sportsbutikker blir vi fortalt -vi tar rullebåndet opp en etasje i stedet.

Herregud her er det blitt svært -jeg kjenner østfoldgutten i meg våkner som et villdyr. Jeg har aldri preka så bredt på det jeg kan huske -og nettopp da føler jeg meg hjemme igjen. Jeg er tilbake der hvor jeg engang kom fra. En grensegutt fra Degernes, med SVT1 og 2 på svenskeantenna pappa hadde satt opp i sørveggen på den nybygde villaen hjemme på Kirkengfeltet.

Med iver går vi fra butikk til butikk, her har de Moods of Norway, Jack & Jones og Gottebiten -butikken med løsgodis til 69,- kiloen. Jeg kjenner jeg er i lykkerus. Klokka er 12, og vi er på Nordby Shoppingsenter, det fulkomne stedet for ren og skjær shoppinglykke. Glemt er barndommens minner om enkle boder, teltvarehuset og hønan agda.

Vi gjør oss ferdige med denne delen av shoppingen. I bæreposen har jeg to bokser med Renati hårvox, kjøpt på tilbud, mye billigere enn hjemme hos Modern Design frisør i Stavanger. Lars har kjøpt nye Moods sommersko og er allerede klar for årets ferie på Naxos. Herregud så lykkelige vi er!!!

Maxi mat here we come, this is true shopping with serious Norwegian oil money!

Har du sett en dagligvarebutikk hjemme i Norge har du sett alle, dvs. nesten. Man skulle egentlig tro at vi bor i et av østblokklandene når man ser på utvalget av dagligvarebutikker hjemme i Norge sammenlignet med hva de har på Nordby Shoppingsenter. Her på Nordby er til og med handlevognene store. De har handlevogner som går på strøm, nesten sånn som små golfbiler slik at man skal slippe å bli slitne i beina av matvarehandelen. Herregud så lykkelig jeg er!!!

Vi tar for oss av Ramløsa, øl med 3,5%, men det gjør ikke noe, man må bare drikke litt mer for å oppnå den samme effekten som man får av norsk øl.

Her dufter det nybakte svenske munkar, med vanilj, hallon og jordgubbsfyllning. Tre stk for 15 sek, det er for godt til å være sant. Jeg velger vanilj -herregus så lykkelig man kan bli.

Vi vet nesten ikke hvor fortsettelsen skal gå, det er som å gå på oppdagelsesferd i det gamle Akropolis i Hellas. Uansett hvor du snur deg og hvor du går finner du noe nytt og spennende du aldri har sett i en norsk Rema1000 butikk.  Kuttismen som Rema innførte for noen år siden har skadet oss tenker jeg. De har kastrert den norske matkulturen. Men her på Nordby blir vi som virile hannkatter igjen, på jakt etter mus..... eh..... bacon og svin -indrefilet fra Brasil. Og akkurat der vi trodde at nå har vi nådd vårt store klimaks, så merker vi at vi ikke er alene om et høyt og intensivt klimaks.

Klokken har blitt 13 og inn strømmer det på med fler handlekåte normenn. I grilldressen innkjøpt i teltvarehuset en gang i begynnelsen av 90 tallet, treskoene er byttet ut med moderne Crocks med smileys på. Men iveren er den samme og jaktinnstinktet like stort. Det kryr av folk. Jeg tenker, det skulle ikke være lov.

Det er unger, kællær og kjærringær over alt, de skubber og trekker i vogner og folk. Svigermor får seg et dytt i ankelen så hun får vondt og halter resten av turen. Uforskammede frekke mennesker tenker jeg, skade svigermor på den måten. Hvor ble det av den gamle høfligheten når man var ute å handlet, gikk pent i kø og hadde god tid?

Og ungene, HVORFOR skal man drasse med seg unger inn i et shoppingsenter? Det burde vært en lov som regulerte dette, jeg tror jammen jeg skal komme med et forslag som riksdagen kan behandle. Unger har for pokker ikke noe der å gjøre, de har neppe en krone å handle for, så hva pokker skal de i et shoppingsenter? Nei, når vi var små ble vi pent plassert i hoppeslottet utenfor teltvarehuset til mor var tilbake med handelen pent nedpakket i sine medbrakte handlenett.

Men der, midt i irritasjonen over alt dette så finner jeg det jeg har vært på jakt etter hele veien........ himmel for en lykke. JEG ER LYKKELIG!!!

Det svenske baconet. Det er kjøledisk på kjøledisk fullt av denne deilige delen av den svenske grisen, og det til UNDER halv pris av hva man får det til hjemme i Norge. Jeg er lykkelig! Tre pakker for 34.90 SEK. Det er da man virkelig merker at man er kommet til Svinesund.

Etter dette kjenner jeg at lykken over det billige baconet har gjort noe med meg, jeg har blitt mer tolerant for alle de andre som også er der på jakt etter den samme rusen av lykke som meg selv. Vi handler pålegg, her er det råsjbiff og kokt skinke til øyet blir vått. Vi finner ostedisker så store som ei norsk Brustad bu. Og kjøttdeig, billig. Karbonadedeig sier svigermor, du skal kjøpe karbonadedeig for den svenske kjøttdeigen er så feit, ikke som den norske. Karbonadedeigen er bra. Jeg er glad jeg har med meg noen som både har erfaring og er kjent. Det kan så fort gå galt om man velger feil i Sverige.

Det er tid for kassekø. Vi har fylt vogna, vi er beredt for å begi oss ut på nye eventyr her på Svinesund.

Man blir sliten av å shoppe, vi er sultne, og skal forsøke en av svigermors anbefalte spisesteder. Det er slutt på tiden hvor matpakka i den rutete metallboksen og den medbrakte kaffen ble inntatt rett inne på norskesiden på høyre side der når du kom opp bakken fra tollstedet. Du husker kanskje det var der man stoppet etter en vellykket svenskehandel.

Klokka er 14 og det er kø, det er så lange køer, det virker som at ingen har hatt med seg matpakke, og alle skal forsøke det store utvalget med spisesteder, med så alt for få sitteplasser.

Et lite håp brer seg da et utenlandsk par reiser seg -guttungen huker tak i bordet, akkurat samtidig med det kommer ei dame fra Ørje "vi ble lovt dette bordet av de som satt her" sier hun.  Jævla utlendinger tenker jeg, kan ikke stole på noen, selv ikke et bord kan de klare å gi bort til anstendige folk. Bordet går til den gretne kjerringa i grilldressen fra Ørje og mannen Terje. Hun ser sint ut, jeg er rasende. Jeg går, dette kunne fort utviklet seg til en "cat fight". Jeg kjenner jeg gir opp, jeg må ha mat, men ikke her. Man får reise tilbake til sitt barndoms Svinesund. Det orginale. Vi pakker bilen og begir oss avsted.

Vi har fylt bilen til randen..... vi er klare, lykkelige, forbanna, og kjempesultne. Men løsningen er nær. Gamle gode svinesund, det orginale ligger der fortsatt. Det er påske, det er kaldt, men mat har de, og god er den. Gott og Grillat, vi besøker Emely og Kevan kjent fra Tv3. De er der begge to i gatekjøkkenet til Kevan. Gamle minner dukker igjen opp i hodet fra mitt barndoms svinesund. Tre like store perfekt formede kuler med svensk potatismos og grillad svensk korv. Selv smaken ligger der som om det var i går jeg nøt denne kullinariske tradisjonsretten. Jeg er lykkelig igjen. Borte er min vrede over den utelandske familien som ga bort bordet til Terje og kona fra Ørje, de kan bare sitte der med den flotte maten sin.

Emely har jeg her foreviget, sammen med maten hun serverte. Det er akkurat som jeg husker fra mitt barndoms Sverige. Vi er mette, vi er klare. Klare for å si farvel for denne gang. Påsken 2010 kan starte. Ringen er sluttet, og vi pakker koffertene for å reise på cruise. Du vet, et sånn kort cruise til Tyskland med Color Line.

Men det får jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Virkeligheten har kommet innover meg, jeg blir igjen kommandert til skjortestryking og andre huslige sysler før man skal ut på tur. For kanskje får man sitte ved kapteinens bord under en av hans middager og da må alt være i den skjønneste orden.

Svinesund - en påskethriller i flere episoder. -første del

For deg som har fulgt med så langt har du sikkert fått med deg at min påske startet med motorveien og dens utfordringer. Det er som tidligere nevnt en lang kjøretur fra vest til øst, dog ikke uverkommelig. I bunn og grunn gikk det egentlig ganske greit å komme seg over til dette landet, altså det som ligger i øst for det vestre og det sørlige, men sør for det nordre -du forstår sikkert hva jeg mener. Østlandet!

Sør for østlandet finner man det ikke helt ukjente utlandet. Der hvor ikke bare dialekten er annerledes, men også språket er ulikt. Sverige. Varmt velkomna til Sverige.

Svinesund -en del av utlandet, en norsk koloni i Sverige.

I gamledager, dengang jeg vokste opp i min barndoms ubekymrede bygd -Degernes, var Svinesund en halv times kjøretur langs RV22 før man kjørte ut på E6 og opp Svinesundshællingæ, denne utrolig bratte bakken fra norskesiden hvor lastebiler, mopeder og traktorer sneglet seg opp i høyre felt, mens vi, i pappas nye sjokoladebrune Ford Taunus suste opp i det venstre. Eller rettere sagt, stod i uendelige køer i det venstre feltet ved siden av lastebiler, mopeder og traktorer, i påvente av drømmen om billig bacon og svineribbe.

Vi hadde kaffe på termos, niste i en sånn rutete metallbeholder med forskjellige rom og håndtak på toppen som man lett kunne bære med seg, samt en pose med hjemmbakte skoleboller. Dengang var Svinesund rett på andre siden av Svinesundsbrua.  Den monumentale bekreftelsen, bygget stein for stein over svinesundet som skiller på hvorvidt man ble født Haldenser eller Svensk.

Først kom man til matbutikken som var siste stopp om man hadde glemt noe på vei hjem igjen før man var tilbake i Norge. -Før man så kom inn i selve svinesunds handelsområde, her hadde svenskene snekret sine utsalgsboder klare for å motta handlekåte Nordmenn. E6 sneglet seg gjennom dette området. Folk hadde bedre tid den gang, tid til å sette fra seg bilen i veikanten, noen hadde t.o.m med seg teltet som de satte opp på campingplassen inne på selve handelsområdet.

Rundt påsketider kom teltvaruhuset opp, en årlig tradisjon hvor de rigget opp et stort sirkustelt som man fylte med all verdens varer som fiskeutstyr til far, kjøkkenredskaper til mor og klær til ungene. Veteranen var et naturlig stoppested i den søndre enden av dette handelsområdet, før man helt til slutt kom til jeans og tobakslåven som den naturlige avslutningen på Svinesund før man kom til det virkelige Sverige.

Og der midt mellom boder, teltvarehus og veteranen lå Sexvaruhuset Hønan Agda, stedet hvor fedrene fant sin hvile mens kvinnene shoppet bagasjerommet på bilen full. Dette var  hovedfartsåren mellom Norge og Sverige, en eneste lang trafikk kork.

Svinesund ligger der fortsatt med sine boder og Hønan Agda. Teltvaruhuset har for lengst forsvunnet og er byttet ut med en stor Rema1000 butikk for trøndere med hjemlengsel. Nordbys hagemøbelutsalg og slakterbutikk er byttet ut med det nye Svinesund handelsområde, kjøpesenter og McDonalds.

Det er påsken 2010 og vi skal til Svinesund -dette handelsområde hvor nordmenn er enda mer handlekåte enn dengang jeg som barn satt i baksetet på fars Ford Taunus.