Oppsummeringen

Jeg innser at det tar lengre og lengre tid mellom hver gang jeg skriver noe.... Dvs. skriver gjør jeg i grunnen hver dag, men å sette ned mer enn en linje eller to i statusoppdatering på FB, nei, det tar ofte litt lengre tid, tid man ikke har for mye til overs av.

Så, skjer`a lissom? Ingen ting tingeling? Det kan du så saktens spørre om. Siden forrige innlegg 7. mars..... så har jo tiden bare rent av sted. Det startet med familiepåske i harrlyland, denne gangen med to homoer, og to firbeinte i Bayersk kvalitetskjøretøy til Gressvik. Det har etterhvert blitt det vanlige det, å reise hjem til vårt elskede Østfold for å tilbringe litt kvalitetstid med familie og venner.

Det var også under denne uken med påskefri at Hansens landstedsplaner blusset opp igjen. I grunnen var hele landstedstanken lagt på is, dels på grunn av jobbrelaterte spørsmål, og dels på grunn av at det er jo så inn i hekkan vanskelig å finne den riktige plasseringen av landstedet.

Svaret skulle vise seg å være nærere enn hva jeg hadde trodd..... finn.no

Jeg har en liten greie, dvs. jeg har jo mange greier, og en av de er finn.no. Det finnes ikke den boligannonse jeg ikke har sett i Stavanger gjennom de siste årene. På finn.no finnes det mye man kan kjøpe og selge, og i underkategorien til bil finnes campingvogn. Og akkurat den underkategorien forvillet jeg meg inn på, og fant en annonse for "landsted på rot" Dvs. i flg en kompis av meg så kan det ikke kalles landsted om det er under 50m2, men det driter jeg i, for dette er på landet, og er vårt sted. Ergo, landsted. Hvorfor skal folk være så opptatt av størrelsen liksom?

Uansett, kjapp dialog med han jeg deler hus- og dyrehold med, så var selgeren kontaktet, visning bekreftet umiddelbart etter hjemkomst fra ferie, og..... avtale med Larsen om at ser det bra ut så kjøper vi der og da. Hvis du leser hva jeg skriver jevnlig, eller kjenner meg godt så vet du jo at det er bare slik ting fungerer hos oss. Kjappe beslutninger, ingen unødvendige overveielser for å få ting unna. Og plutselig var vi eiere av en ti år gammel Norskprodusert campingvogn med tilhørende Norskprodusert Isocamp på 21m2.

Omgitt av brunbeisede levegger, terrasser, grønt gress (som må klippes ganske ofte er jeg redd), bærbusker, rododendron og utepeis. Landsted, vårt sted, som ikke koster en halv formue, som man kan drite i å reise til hver helg og ferie med god samvittighet nettopp fordi det ikke koster all verden. Så får det heller være det samme at det ikke oppfyller 50m2 regelen om landstedsstatus.


Jeg har jo nevnt dette med campingvogn i et tidligere blogginnlegg, men tror egentlig at folk trodde at dette bare var nok et av mine gale påfunn som sikkert går over bare han får roet seg litt. Men der tok de jammen meg feil. Det er en ganske så bevisst ung herremann dere har med å gjøre skal jeg fortelle. Så, nå er det gjort. Riktignok ikke nytt og urørt av andres kropper og hender, men dog, forsiktig berørt av de som har eid det før.


Bildet som ligger i toppen av bloggen her er tatt fra stranden som ligger rett ved landstedet, så hvem trenger vel paljetter i Sitges, bamseklubb på Mallorca eller cruise i middelhavet når man har dette rett utenfor døra. Kjøpt og betalt med ærlig og hardt opparbeidede hotellpenger. Så får det heller være at man må ta været litt med på kjøpet, men en regnskur og litt stiv kuling av og til har da ikke forhindret folk fra å slappe av i billige møbler fra Ikea og Kanal Digital på parabolen.


Oppsummeringen ja...... skal vi se.


Kjøpt landsted - done
Bestilt ny bil - done
Vært i utdriktingsslag - done
Arrangert utdriktningslag - done
Vært i bryllup - done
Vært på bryllupsfeiring i Odense - ja, der kom man faktisk hjem fra i går!


Er du klar over hvor langt det er til Odense fra Stavanger? Først setter man seg i et tysk kvalitetskjøretøy å frakter seg selv, Larsen og naboen i nr. 19 til Kristiansand. Der tar Colorline over transportetappen i tre timer og femten minutter, før man igjen legger avgårde i tre og en halv time på de danske landeveier. Man passerer Bilka i Ålborg, en annen Bilka på venstre side av veien, stopper å tisser litt på en enorm rasteplass, passerer sin gamle arbeidsgiver Massive på høyre hånd, registrerer at der var det ingen aktivitet lenger,  før man ankommer broa som tar en over til Fyn og HC Andersens fødeby. Hele veien til lyden av en til stadig potetgullknaskende passasjer i baksetet. Videre derfra langt langt avsted finner man plassen man skal feire bryllup. Tolv timer på reise for å komme seg på fest. Vielsen var jo allerede foretatt i fødelandet, men her nede skulle det velsignes, og festes.

Stedet for begivenheten, eller "the centre of love" om man vil, er en gammel gård litt utenfor Odense by. En hvitmalt klassisk gårdsbebyggelse med plass for både hest og kjerre, samt mer moderne fremkomstmidler. Overnattingsmuligheter for familie og spesielt inviterte, samt langveisfarende på motorsykkel med soveposen i bagasjen.

På sjakkmønstret gulv i storsalen fikk man servert kaldsprengt Dolly Duck til forrett, den møreste mørbrad til hovedrett, og etter bruden, eller var det brudgommens (ække så lett å vite hvem som er hvem i sånne homofilerte begivenheter) evigvarende tale til folket kom også den velsmakende mangosorbeten på bordet akkompagnert av nøtter og sjokolade. Så får man heller tilgi det danske cateringselskapet som ikke forstår forskjellen på sky og saus. Eller kan man faktisk skylde på trykkeriet for feil i menykortet?

Jeg må si at jeg lar meg imponere. At over 70 nordmenn tar turen til Danmark for å gå i kirken og feste er i seg selv en bragd spør du meg. Spesielt med tanke på alle rogalendingene som normalt sett ikke kjører lengre enn til Kvadrat uten å be om både nistepakke og penger til bom og bensin fra de ansvarlige. Som du sikkert forstår, det er ikke selve stedet som imponerer mest, men det faktum at det fortsatt er mulig å få folk til å ferdes i dagevis for gratis mat og fri bar en lørdagskveld.

Fest er moro, om så det er i Danmark har jeg innsett. Har da festet i Danmark før må vite, faktisk på eksakt det samme stedet for ca halvannet år siden da brudens, eller var det brudgommens bror samlet til fest og velsignelse i de samme vakre omgivelsene.

Det morsomme med slike samlinger er jo at det blir nesten som når man var på leirskole i sine yngre dager. Bor sammen, deler bad, spiser på angitt tid i spisesalen og går til sengs når man får beskjed om å være stille. Litt sivil ulydighet hører også hjemme, så når de ansvarlige har lagt seg kan man fint fortsette i håp om at man ikke blir oppdaget og må stå skolerett for leirskoleledelsen morgen etter.

Det er hyggelig på leirskole har jeg lært etter denne helgen, man kommer tett, veldig tett innpå alle leirskoledeltakerne, og blir kjent med nye som så raskt blir til nye lekekamerater på Facebook, slik at man kan invitere disse til nye opplevelser utenfor leirskolen. 

Jeg vil med dette rette en stor takk til alle som var med på å gjøre oppholdet i Danmark til den fantastiske opplevelsen det ble.

Det er snart tid for nye opplevelser, de står i kø har jeg innsett. Neste opplevelse jeg har tenkt å dele med dere er et skrått blomsterblikk. Der vil dere få lære litt om hvordan det er å ha hage med tips og råd til stell og pleie for å få et vakkert resultat. Jeg nevner noen stikkord som gjødsling av plen, stell av prydbusker, samt luking av blomsterbed og rosestell. Alt kommer i neste blogginnlegg og har du et tema du vil ha besvart så send inn spørsmål under så skal jeg forsøke å ta det med.

Inntil da - Vi prekæs