Svinesund - en påskethriller i flere episoder. -andre del, svigermor og guttungen

Påsken 2010, den gamle steinbrua over Svinesundet har for noen år tilbake fått sin avlastning av en ny, bredere og bedre bro. Borte er den sneglende køen opp bakken, den gamle tollstasjonen har fått sin  etterlengtede avlastning av en ny og større tollstasjon med lastebilscanner for å kunne bedre avsløre smuglende reisende over denne grenseovergangen.

Den gamle E6 er byttet ut med en ny firefelts motorvei. Svinesund handelsområde slik det engang var ligger der fortsatt, men i redusert forfatning. Veteranen er brent ned, jeans og tobakslåven er revet, og det som engang var et beskjedent hagemøbelutsalg med en kjøttbutikk på Nordby har blitt erstattet av Norges største kjøpesenter. Nordby Shoppingsenter.

Svigermor, Lars, guttungen og jeg er på tur. Borte er fars sjokoladebrune Ford Taunus kjøpt på Mysen, erstattet med ny sort BMW, turbodiesel med Bærumsskilter. TV3 har lagd tv serie av dette mitt barndoms minne, hvor Bjørge fra Onsøy er en av stjernene. Akkurat der hvor tv kameraene er skrudd av kommer vi på besøk for selv å gjøre vår svenskehandel og storinnkjøp for påsken.

Alt er blitt stort på Svinesund, men selv om det er blitt stort er det fortsatt billig. Til og med løk er billig på Svinesund sier Bjørge. Mye billigere enn hjemme i Norge.

Svigermor skal ha røyk og bacon samt fløtepoteter til naboen. Guttungen skal bare handle det han trenger for påska, og Lars og jeg..... vi lar oss rive med i iveren over dette kjøpesenteret som har ekspandert så til de grader, og er lykkelige for at de ansatte ikke har valgt å iverksette den varslede streiken sin. For langtur har det blitt, det har tatt oss mer enn åtte timers kjøring for å komme til Svinesund, en overnatting inkludert. Det er klart vi er spente, nesten litt som i barndommens år hvor man håpet det vanket kinaputter, eller kanskje enda bedre, et nytt elektronisk spill, kanskje er det kommet en ny variant av Donkey Kong -om man var ekstra snill. Jeg kjenner en liten sitring i kroppen når vi entrer hovedinngangen,  et håp om at TV3s kamerateam står klar for å filme våre shoppingbevegelser denne onsdags formiddagen. Men skuffelsen slår meg brått og brutalt når jeg oppdager at borte er Bjørge og TV3, og jeg innser at de sikkert har tatt påskeferie og reist inn til Løkholmen camping.

Akkurat da slår det meg -herregud så stort det har blitt, Svinesund har vokst sammen til en eneste stor shoppingby. Er vi i ferd med å få et nytt Ullared rett ved norskegrensen? Med masse harry mennesker som står i kø for å kjøpe billig bakepapir! Nei, det kan ikke være mulig. Svinesund kan umulig ha blitt et sånt harry sted siden jeg tråkket mine små barneben. Her i den delen av Sverige som engang var en del av kongeriket Norge.Nei, Svinesund kan ikke ha blitt et nytt Ullared.

Svigermor har vært her før, hun forteller ivrig om hvor flott det har blitt, og hvor god mat de serverer på alle restaurantene, om hvor dyrt det har blitt i alle motebutikkene, det nytter ikke å handle der lenger. Men sigarettene koster halve prisen av hva de gjør hjemme i Fredrikstad. Vi begir oss inn i senteret, under kyndig guiding av svigermor. Til venstre er det bare sportsbutikker blir vi fortalt -vi tar rullebåndet opp en etasje i stedet.

Herregud her er det blitt svært -jeg kjenner østfoldgutten i meg våkner som et villdyr. Jeg har aldri preka så bredt på det jeg kan huske -og nettopp da føler jeg meg hjemme igjen. Jeg er tilbake der hvor jeg engang kom fra. En grensegutt fra Degernes, med SVT1 og 2 på svenskeantenna pappa hadde satt opp i sørveggen på den nybygde villaen hjemme på Kirkengfeltet.

Med iver går vi fra butikk til butikk, her har de Moods of Norway, Jack & Jones og Gottebiten -butikken med løsgodis til 69,- kiloen. Jeg kjenner jeg er i lykkerus. Klokka er 12, og vi er på Nordby Shoppingsenter, det fulkomne stedet for ren og skjær shoppinglykke. Glemt er barndommens minner om enkle boder, teltvarehuset og hønan agda.

Vi gjør oss ferdige med denne delen av shoppingen. I bæreposen har jeg to bokser med Renati hårvox, kjøpt på tilbud, mye billigere enn hjemme hos Modern Design frisør i Stavanger. Lars har kjøpt nye Moods sommersko og er allerede klar for årets ferie på Naxos. Herregud så lykkelige vi er!!!

Maxi mat here we come, this is true shopping with serious Norwegian oil money!

Har du sett en dagligvarebutikk hjemme i Norge har du sett alle, dvs. nesten. Man skulle egentlig tro at vi bor i et av østblokklandene når man ser på utvalget av dagligvarebutikker hjemme i Norge sammenlignet med hva de har på Nordby Shoppingsenter. Her på Nordby er til og med handlevognene store. De har handlevogner som går på strøm, nesten sånn som små golfbiler slik at man skal slippe å bli slitne i beina av matvarehandelen. Herregud så lykkelig jeg er!!!

Vi tar for oss av Ramløsa, øl med 3,5%, men det gjør ikke noe, man må bare drikke litt mer for å oppnå den samme effekten som man får av norsk øl.

Her dufter det nybakte svenske munkar, med vanilj, hallon og jordgubbsfyllning. Tre stk for 15 sek, det er for godt til å være sant. Jeg velger vanilj -herregus så lykkelig man kan bli.

Vi vet nesten ikke hvor fortsettelsen skal gå, det er som å gå på oppdagelsesferd i det gamle Akropolis i Hellas. Uansett hvor du snur deg og hvor du går finner du noe nytt og spennende du aldri har sett i en norsk Rema1000 butikk.  Kuttismen som Rema innførte for noen år siden har skadet oss tenker jeg. De har kastrert den norske matkulturen. Men her på Nordby blir vi som virile hannkatter igjen, på jakt etter mus..... eh..... bacon og svin -indrefilet fra Brasil. Og akkurat der vi trodde at nå har vi nådd vårt store klimaks, så merker vi at vi ikke er alene om et høyt og intensivt klimaks.

Klokken har blitt 13 og inn strømmer det på med fler handlekåte normenn. I grilldressen innkjøpt i teltvarehuset en gang i begynnelsen av 90 tallet, treskoene er byttet ut med moderne Crocks med smileys på. Men iveren er den samme og jaktinnstinktet like stort. Det kryr av folk. Jeg tenker, det skulle ikke være lov.

Det er unger, kællær og kjærringær over alt, de skubber og trekker i vogner og folk. Svigermor får seg et dytt i ankelen så hun får vondt og halter resten av turen. Uforskammede frekke mennesker tenker jeg, skade svigermor på den måten. Hvor ble det av den gamle høfligheten når man var ute å handlet, gikk pent i kø og hadde god tid?

Og ungene, HVORFOR skal man drasse med seg unger inn i et shoppingsenter? Det burde vært en lov som regulerte dette, jeg tror jammen jeg skal komme med et forslag som riksdagen kan behandle. Unger har for pokker ikke noe der å gjøre, de har neppe en krone å handle for, så hva pokker skal de i et shoppingsenter? Nei, når vi var små ble vi pent plassert i hoppeslottet utenfor teltvarehuset til mor var tilbake med handelen pent nedpakket i sine medbrakte handlenett.

Men der, midt i irritasjonen over alt dette så finner jeg det jeg har vært på jakt etter hele veien........ himmel for en lykke. JEG ER LYKKELIG!!!

Det svenske baconet. Det er kjøledisk på kjøledisk fullt av denne deilige delen av den svenske grisen, og det til UNDER halv pris av hva man får det til hjemme i Norge. Jeg er lykkelig! Tre pakker for 34.90 SEK. Det er da man virkelig merker at man er kommet til Svinesund.

Etter dette kjenner jeg at lykken over det billige baconet har gjort noe med meg, jeg har blitt mer tolerant for alle de andre som også er der på jakt etter den samme rusen av lykke som meg selv. Vi handler pålegg, her er det råsjbiff og kokt skinke til øyet blir vått. Vi finner ostedisker så store som ei norsk Brustad bu. Og kjøttdeig, billig. Karbonadedeig sier svigermor, du skal kjøpe karbonadedeig for den svenske kjøttdeigen er så feit, ikke som den norske. Karbonadedeigen er bra. Jeg er glad jeg har med meg noen som både har erfaring og er kjent. Det kan så fort gå galt om man velger feil i Sverige.

Det er tid for kassekø. Vi har fylt vogna, vi er beredt for å begi oss ut på nye eventyr her på Svinesund.

Man blir sliten av å shoppe, vi er sultne, og skal forsøke en av svigermors anbefalte spisesteder. Det er slutt på tiden hvor matpakka i den rutete metallboksen og den medbrakte kaffen ble inntatt rett inne på norskesiden på høyre side der når du kom opp bakken fra tollstedet. Du husker kanskje det var der man stoppet etter en vellykket svenskehandel.

Klokka er 14 og det er kø, det er så lange køer, det virker som at ingen har hatt med seg matpakke, og alle skal forsøke det store utvalget med spisesteder, med så alt for få sitteplasser.

Et lite håp brer seg da et utenlandsk par reiser seg -guttungen huker tak i bordet, akkurat samtidig med det kommer ei dame fra Ørje "vi ble lovt dette bordet av de som satt her" sier hun.  Jævla utlendinger tenker jeg, kan ikke stole på noen, selv ikke et bord kan de klare å gi bort til anstendige folk. Bordet går til den gretne kjerringa i grilldressen fra Ørje og mannen Terje. Hun ser sint ut, jeg er rasende. Jeg går, dette kunne fort utviklet seg til en "cat fight". Jeg kjenner jeg gir opp, jeg må ha mat, men ikke her. Man får reise tilbake til sitt barndoms Svinesund. Det orginale. Vi pakker bilen og begir oss avsted.

Vi har fylt bilen til randen..... vi er klare, lykkelige, forbanna, og kjempesultne. Men løsningen er nær. Gamle gode svinesund, det orginale ligger der fortsatt. Det er påske, det er kaldt, men mat har de, og god er den. Gott og Grillat, vi besøker Emely og Kevan kjent fra Tv3. De er der begge to i gatekjøkkenet til Kevan. Gamle minner dukker igjen opp i hodet fra mitt barndoms svinesund. Tre like store perfekt formede kuler med svensk potatismos og grillad svensk korv. Selv smaken ligger der som om det var i går jeg nøt denne kullinariske tradisjonsretten. Jeg er lykkelig igjen. Borte er min vrede over den utelandske familien som ga bort bordet til Terje og kona fra Ørje, de kan bare sitte der med den flotte maten sin.

Emely har jeg her foreviget, sammen med maten hun serverte. Det er akkurat som jeg husker fra mitt barndoms Sverige. Vi er mette, vi er klare. Klare for å si farvel for denne gang. Påsken 2010 kan starte. Ringen er sluttet, og vi pakker koffertene for å reise på cruise. Du vet, et sånn kort cruise til Tyskland med Color Line.

Men det får jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Virkeligheten har kommet innover meg, jeg blir igjen kommandert til skjortestryking og andre huslige sysler før man skal ut på tur. For kanskje får man sitte ved kapteinens bord under en av hans middager og da må alt være i den skjønneste orden.