Feriebloggen - om Harry fra Halden, og Katrine fra Nannestad

Det går en grense og der har jeg vært igjen.....

Ved denne ene grensen som jeg skal legge litt fokus på finner vi Fredriksten Festning i Halden. For meg som har vokst opp bare noen minutter unna storbyen Halden har jeg mange minner herfra. Et av de minnene er fra den gangen jeg var 16 år og kjørte min røde moped til Svinesund. Vi hadde lunchstopp på festningen, hadde mat til overs og gravde ned restene av matpakka på festningen i tilfelle vi skulle ha behov for den en eller annen gang siden.

Dengang var det ikke firefeltsvei med bompenger for å komme seg over grensen slik det er i dag. Det var heller ikke annet enn selve Svinesunds handelsområde som jeg tidligere har blogget om (ta gjerne en titt tilbake i bloggen og frisk opp minnene om du har glemt historien).

Fredriksten Festning ble anlagt i 1661 for å forsvare vårt kjære moderland fra nettopp Svenskene som vi i dagens moderne Norge er nå er bestevenner med. Vi gir villig vekk 12 poeng i ESC finaler, vi åpner våre velfylte lommebøker på Systembolaget i Strømstad, og kopierer gjerne en og annen fjernsyns suksess Svenskene først var ute med som vi også kan finansiere en bro eller en veistubb i distriktsnorge med.

Sverige var først ute med Carola, vi fikk Sissel. Sverige har "Så ska det låta" vi har vårt Beat for Beat med superfestlige Ivar Dyrhaug som programleder med gjester og sine faste pianohamrende med- programledere. Sverige har "Allsång på Skansen", en folkefest som svenskene har hatt siden 1979 på vakre Skansen i Stockholm. Du husker det kanskje best med Lasse Berghagen som en gang i tiden var gift med den vakre Lill-Babs. Her samlet Stockholmerene seg til allsang med sine folkeviser hver tirsdag gjennom sommeren.

Selvfølgelig måtte vi kopiere Allsång på Skansen. Det er bare det at det blir litt sånn som når man i gamle dager skulle lage en kopi, eller stensilere het det forresten den gangen. Når man stensilerer eller kopierer er jo meningen at det skal bli helt identisk med orginalen, men er man ikke helt nøyaktig når man legger orginalen på glassplaten for kopiering blir kopien ikke helt identisk med orginalen. Slik er det også med Allsang på Grensen.

Orginalen fra Stockholm er direktesendt, kopien er opptak. Heldigvis har man siden oppstarten av Allsang på Grensen ved Fredriksten Festnings spede oppstart i 2007 byttet ut Tommy figuren med seks ambulerende medprogramledere. Sammen med danse- Katrine, eller skal vi si sjekke- Katrine, oppussings- Katrine eller er det allsang- Katrine vi skal titulere henne som? Kjært barn mange navn.

Katrine, jeg og Harry fra Halden, vi var der alle sammen. Katrine og Åge- WigWam Glam Sten Nilsen.

Noen ganger blir jeg litt skremt av meg selv. Man skulle tro at åtte år i oljehovedstaden hadde bleknet min lengsel til mitt fødested og hjemfylke Østfold. At jeg var blitt urban nok med min toppleilighet på beste urbane østkant i Stavanger til å motstå fristelsen for aktiviteter som innebærer at man ifører seg fylkesdrakten- grilldress og tresko. Men jeg innser bare at jeg har en uimotståelig trang til å gang på gang trigge det bondske og østfoldske som bor der inne i meg ved å delta i slike folkelige og så lite urbane aktiviteter som Allsang på grensen. Jeg som menger meg med fiffen, går på VIP arrangementer og drikker Champagne og spiser kanapèer. Men det er noe med det at når man ikke er født med sølvskje i munnen, og har måttet betale for hver eneste lille del av sølvtøyet som med årene har fylt seg opp i skuffer og skap så er det på en måte noe urbant i det å vende tilbake til pølsetermosen, campingstolen og grilldressen sånn til avveksling.

Den følelsen av å stå der uten VIP billett, timesvis i kø sammen med almuen av befolkningen. Det har faktisk sin sjarm. Man tenker at her nytter det faktisk ikke med polyrottede stoler hvis man har behov for en hvil. Her er det den sammenleggbare blomstrede campingstolen som disse helt ordinære menneskene fra Østfold så fornuftig har tatt med seg som gjelder. Det er da man innser at man må sette sin velformede bakdel kjøpt og betalt på Sats,  forsiktig ned på gressplenen og unngå å få grønske på Moods jakka. Hadde man bare hatt en Volvo med terninger, da hadde man sikkert også hatt campingstolen innenfor rekkevidde fremfor å måtte ofre seg på denne måten for litt folkelig underholdning.

Og folkelig underholdning blir det. Her finner man Maria fra Senja, Måns fra Skåne, Hellbillies fra Ål, Trine fra Nesodden, Kristian fra Stavanger og de ti tenorene. Alle disse for å underholde den brede skare av folket her på arenaen som gjennom nesten 400 år har ligget der for å forsvare seg mot at folk skulle trenge gjennom å innta byen har måttet gi tapt for TV2s kamerateam med Katrine og Åge. Jeg lurer egentlig litt på hva Fredrik III hadde tenkt om dette hvis han hadde sett hvordan hans festningsverk i dag blir brukt til underholdning for Harry og hvermannsen.

Kvelden innledes med kjenningsmelodien til tonene av Postgirobyggets "en solskinnsdag" fritt stensilert til noe man drar kjenselen på fra dengang man var ung og satt på svaberget med sin Granspils.

Det blir litt pauser og sånn, nettopp fordi der hvor orginalen fra Sverige sendes direkte ut til medel Svensson har TV2 bestemt seg for at dette skal gjøres skikkelig og med mulighet for å redigere bort Trine om hun synger Torn en halvtone surt, eller Måns bommer på introen slik at man må starte på nytt igjen. Det skal Harry, Pedersen og Hansen slippe å oppleve når sendingen går på kl 20 torsdag kveld.

Og allsangen.... joda, sangheftet er der, tekstene likeså, vi synger med så godt vi kan på nymoderne slagere som Precious to me hvor Måns og Maria får utfolde seg i sin nye sommerhit. Måns, forøvrig idolet fra Sverige som har blitt hele Norges favoritt, dog har her Sverige stensilert Norges syngende rørlegger til ja..... du kan jo se selv.

Dog er de ikke helt fraværende de gamle visene fra Prøysen og Otto Nielsen. Vi synger ovveraskende godt med på "En grønnmalt benk" og "Sønnavindsvalsen" faktisk rett så godt kopiert.

Kopiere er Kristian også god på..... han har nettopp vært å hilst på Michaels mor, underholdt og høstet gode kritikker. Igjen skal det norske folk underholdes. Stensilert har han gjort, vi synger med så godt vi kan til tonene av Cries like a baby, Bye Bye Johnny og Sammen for livet.

Jeg hadde egentlig glemt hele Sammen for livet. De forente norske artister som i 1985 gikk sammen om å spille inn den spesialkomponerte sangen for de sultrammede i Afrika.

Dette runder av kvelden på Fredriksten Festning på en litt sånn pussig måte, men jeg kjenner i det jeg forlater festningsområdet at det tross stensileringen av den svenske utgaven av samme program er en fordel svenskene ikke har. Jeg kan sette meg ned torsdag kveld, med nystekte vafler med brunost foran fjernsynsapparatet se den redigerte utgaven i full HD og kanskje et glimt av meg selv på skjermen.

Har du ikke tatt turen så anbefaler jeg faktisk å ta en titt på værmeldingen, smøre med deg nistepakka, ta med deg den blomstrede campingstolen og nyt litt folkelig underholdning med Allsang på grensen i vakre omgivelser ved Fredriksten Festning i Halden.