Jakten på gubbestakken.

Her om dagen feiret vi bursdag her i huset. Det var 17. mai, og tradisjonen tro bursdag her i huset. 35 år er gått siden min bedre halvdel så dagens lys. Som seg hør og bør var gave innkjøpt, og i mangel på oppfinnsomhet ettersom man opp gjennom årene har kjøpt seg gjennom digitale kameraer og andre gadgets har man kommet til et punkt hvor oppfinnsomheten liksom tar slutt. Men heldigvis har vi en nyåpnet Moods of Norway butikk som løste den bekymringen for i år. Beskjeden var klar, det blir ingen dyr presang i år da jeg akkurat har kjøpt nye felger til bilen vår, så egentlig burde jo det vært gave god nok.

Noen er sikkert klar over at i tillegg til at 17. mai er min bedre halvdels fødselsdag er denne datoen også Norges nasjonaldag. Gratulerer med vel overstått sier jeg. Håper du hadde en fin feiring hvor enn du feiret nasjonaldagen.  Et år rømte vi faktisk landet og feiret i Stockholm (det er noe med Østfoldinger og Sverige), det fungerte helt fint det også, så jeg dømmer ingen, det skal jeg ha. Her i huset har man et åpent sinn til det meste.

Nasjonaldagen ja..... eller den store kakedagen her i huset. Marsipankake i rødt hvitt og blått. I motsetning til mine noe begrensede talenter innenfor å nyte havets delikatesser har jeg det stikk motsatte forholdet til konditorens delikatesser. Kom med det, og inn og ned skal det om det så skal tvinges ned. Heldigvis deles denne lidenskapen med boligens andre beboer også, så derfor er 17. mai den offisielle kakedagen. Eller den store marsipankakedagen om du vil.

Mine egne fødselsdager har stort sett hele mitt liv blitt feiret med den berømte banankaken fra baker G.H Dahl hjemme i Rakkestad. Dessverre har jeg spist min siste banankake da bakeren stengte sine dører etter 99 års drift tidligere i år. Men det kommer nye tider, og nye kaker. En stor takk til Francois på Clarion i Stavanger for hans fantastiske marsipankaker.

For de uinnvidde som ikke har vokst opp i den litt rare og snerversynte kommunen Rakkestad og derfor ikke er innviet i den berømte banankaka fra baker Dahl er dette en kake som er formet som en banan, den har gult marsipanlokk med brune sjokoladestriper utenpå. Kaken er fylt med en krem av nøttevariant. Den har altså avgått ved døden ved bakeriets nedleggelse, og har nok blitt gjenstand for de store samtaleemnene på hjørnet utenfor bolagsgården eller i loddbua i storgata. Nå var det strengt tatt hverken banankaker eller kaker forøvrig dette skulle handle om, men jeg har som kjent en medfødt koblingsfeil i hodet som gjør at det kan spore av litt.

Nasjonaldagen har de fleste årene siden mitt sorti fra mitt barndoms hjemfylke blitt feiret her i siddisland. I siddisland har de folketog, barnetog, russetog og NSB. På søttende mai frakter NSB folk til Stavanger for å delta i festlighetene. Her møtes Solafolk, Sandesfolk, jærbu og en og et og annet menneske helt fra Randaberg til stor feiring. De pynter seg i sine flotteste anntrekk. Det er sjeldent å se den såkalte jærbunaden på nasjonaldagen selv om det kanskje er den mest kjente her borte (jærbunad - rød eller blå varmedress fra Felleskjøpet), men derimot er rogalandsbunaden ganske så utbredt på søttende mai her i oljehovedstaden.

Det er altså her ordet gubbestakk kommer opp. Et lite glimt av lengsel til mitt fødested, Østfold, Rakkestad, Degernes.... Ok, jeg er faktisk blitt så gammel at jeg har innsett at jeg neppe kommer tilbake dit, men røtter mine river sånn i meg.  Det er litt sånn som gamle damer har det, de kan liksom ikke unngå å bruke blått leggevann selv om de aldri så mye ønsker å slutte.

Derfor har jeg innsett at nå skal det skje. Jeg skal bekjenne mine røtter for den allmene siddis. For til neste år skal jeg iføre meg gubbestakk fra Østfold.

Jeg har sett mang et kjent mannefjes i denne gubbestakken gjennom årene. Skal ikke henge ut noen, men kunne nevnt i fleng, men det er ikke alle som burde satt pengene sine i den for å si det forsiktig. Den er litt sånn rar og det gjør at er du for kort i drittfallet til å bære den ser du ut som du har sparkebukse med ytterjakke på deg, og er du litt for tykk blir du fort seende ut som en amerikansk fotball iført denne. Men jeg.... jeg er 186cm høy, passe slank, passe maskulin, og den kommer til å passe perfekt. Alt kler den smukke er et utrykk. Det stemmer.

Jeg har vært i gubbestakkbutikken, jeg har sjekket og målt, jeg har snakket med mutter for godkjennelse, min søster har også fått si sitt. En samboer sier det er dyrt, skal ikke nekte for det. 40 store skal de ha i Moss. Det er godt det er noe som er billigere her i vest. 

I morgen skal det tas mål, så til høsten er det klart. Og neste år skal både fødselsdag og nasjonaldag feires i gubbestakk fra Østfold. Jeg er Degernesing og Østfolding, bosatt i siddisland og jeg skal bli enda kjekkere enn før. Velkommen til visning Stavanger 2011.