Jeg er Østfolding og jeg skjemmes nesten ikke.....

Man skal ikke skjemmes av hvem man er eller hva man kommer fra sa en gang en klok dame til meg. Det var min mor, som hadde tatt sin sønn på fanget og skulle fortelle han om livets realiteter som jo kan være så mangt for en liten blond pjokk på fire år.

Født i Fredrikstad, trasket sine første 7 år i Rakkestad de resterende 22 år i Degernes før han endelig kom seg bort fra mors fang og flyttet til oljebyen i vest.

Min mor har alltid fortalt meg hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Jeg er byggefeltunge. En byggefeltunge er et barn som vokser opp på landet uten å komme fra gård. Et skjelsord -ja. Byggefeltunge..... vi var nybyggere, bodde i nybygd villa på "feltet". Kirkengfeltet.

Bare de ungene som hadde foreldrene sine med en eller annen odelsrett stod høyere i status rent sosialt sett i den kommunen hvor jeg kommer fra.   Riktignok er min mor fra gård, men den måtte jeg lengre ut på landet med, for jeg var altså ikke fra gård. Jeg var byggefeltunge enten jeg ville eller ei. Jeg kunne ikke kjøre traktor, jeg kunne ikke være med far på jordet å treske eller gjøre andre bondeaktiviteter.

Mine foreldre hadde heldigvis tatt til vett å bygd villaen jeg vokste opp i så stor at det skulle ikke være tvil om at min sosiale status allikevel hadde et visst nivå. Men jeg var fortsatt like mye byggefeltunge uansett hvor mye man vendte på det hele. Jeg har gårdsnavn knyttet opp til mitt slektsnavn, men, nei. bonde og bondegutt kom jeg aldri til å bli. Pussig hvordan man på landet har motsatt problemstilling som i byen. Hvis man på den tiden jeg vokste opp bodde i byen, men hadde slekt fra gård..... tenke seg til..... sosialt ikke bra. For meg var det altså omvendt.

Jeg var annerledes.... i hele min barndom har alltid noen fortalt meg at jeg var annerledes.... Har du noen gang tenkt over at hvis noen forteller deg noe lenge nok så begynner du å tro på det selv?!  Sånn ble det til slutt med meg. Jeg var byggefeltunge, jeg var annerledes. Jeg likte ikke å bli møkkete på hendene, jeg var ikke glad i hverken skogsarbeid eller pløying.

Jeg har alltid tatt meg f. på at jeg skal være meg selv, uansett hva andre mener og tenker. Fra den gang min mor fryktet at jeg skulle bli en innesluttet og uselvstendig fyr. Hvor hun i senere tid har uttalt at hun måtte jo forsøke å dytte meg litt fremover slik at jeg ikke ble akkurat det.... at hun så skulle dytte meg over kanten var vel ikke helt meningen, men.... sånn kan det altså gå.

Jeg er Østfolding, jeg skjemmes ikke, bare litt..... Jeg skjemmes mest av sneversyntheten, at alle skal bry seg med alt.

Møtte for noen år tilbake moren til en barndomskamerat av meg utenfor mitt barndomshjem. Hvor hun legger sitt blonde hode på skakke, setter opp sitt mest forståelsesfulle utrykkende smil og spør "hvordan går det med deg da? og hvordan har mor DET". Jøss, hvem er død nå tenkte jeg..... men hun siktet jo til hvordan min stakkars mor hadde taklet å få en sønn som meg.... altså en sånn sønn som er litt skeiv i skoene.

Heldigvis så vet folk på landet ikke bedre enn dette tenkte jeg, men det er pokker ikke rart det snart ikke er folk igjen på bygda heller tenkte jeg i samme slengen..... Den samme damen trodde visst jeg hadde flyttet til Stavanger for å leve ut mitt syndige liv. Sannheten er at jeg var lei av å jobbe i leketøysbutikken til Ole Jørgen, og jobbmuligheter i Rakkestad er det ikke så mange av med mindre man er nettopp bonde eller har et intenst ønske om å jobbe på eggesentralen.... så det var den virkelige årsaken..... men vet man ikke bedre er det like greit å la dem leve i troen på at de vet.

Mitt syndige liv kunne jeg levd utmerket vegg i vegg med denne damen om jeg hadde ønsket det. Hun hadde forhåpentlig skammet seg mer over sine egne fordommer enn hva jeg hadde gjort av å leve med henne i nabolaget.

Tilbake til Østfoldgutten...... det er nemlig noen ting man aldri kan ta fra en østfolding enten han er rett eller skeiv i skoa.

Bilær å båtær såm tutær å bråkær, det er jo ord som kjennetegner de fleste østfoldinger, så også meg.

Jeg har tidligere skrevet litt om bil og bilturer..... og de som kjenner meg har påstått at jeg er litt over gjennomsnittet interessert i biler, og spesielt for å være en slik fyr som jeg er.... Bil er moro. Jeg har aldri vært fasinert over å mekke bil og de tingene som gjør at man blir skitten på hendene, men jeg digger biler. Og i januar i år stod et nesten helt nytt eksemplar produsert av Bayersk kvalitet på plass i garasjen her i Breivikveien. O store lykke. Jeg er av de som bare må ned i garasjen for å se på bilen min av og til. Bare for å få bekreftet at den fortsatt står der og er min.

Og i dag var dagen for enda litt mer lykke, nye fine feite felger.... ok, her kommer hele harryfaktoren fra vokst opp i harryland frem. Jeg klarer meg greit uten laksetrapp, terninger og wonderbaum, det får jeg overlate til de som fortsatt bor i området å ha som sin spesialitet. Men felger måtte jeg ha. Restskatt eller ei. Det har vært en lang ventetid, men i dag var de kommet. Jeg har hele uka ringt Jæren dekk for å høre om de var på plass, så jeg følte vel de trakk et lettelsens sukk når de endelig kunne bekrefte at jeg kunne komme for å få montert dem på i dag.

Jeg har vært to turer nede i garasjen allerede for å se på dem. Og det var akkurat da det slo meg det jeg under hele min oppvekst var blitt fortalt av andre. Jeg er annerledes!  (-er det noe som heter felg fetish?)

Men jeg er stolt av at jeg er annerledes. Jeg er stolt av at jeg liker kule felger, at jeg er fra bygda, at jeg er bonde i byen (det tror de nemlig her), at jeg er østfolding i siddisland. At jeg sier ælj og ikke elg. Og jeg er himla glad jeg slipper unna bygdesladder og nabokoner.

Her om dagen oppdaget jeg forresten at naboen min er homo....... herregud, går det ikke an å ha enerett på noen ting i denne byen eller? På landet var jeg jo i det minste et visst ekstotisk innslag og et godt samtaleemne for nabokonene der de satt og bekymret seg for at jeg ikke ga min mor barnebarn. Nå er altså naboen min på andre enden av korridoren her homo.

Så sitter jeg her, med mine nye felger, byggefeltungen fra Degernes. I leilighet i byen til prisen av et stort gårdsbruk i Degernes. Jeg er Østfolding og jeg skjemmes nesten ikke....