Naboer.......

Som noen kanskje har fått med seg så bor jeg i et ganske tettbefolket strøk her på Stavangers beste urbane østkant, noe som innebærer naboer.

Mine naboer de kommer i mange innpakninger, og synes det passer seg fint å starte med en liten sang som du finner her: den jævla naboen som jeg synes er ganske dekkende. Min nabo bygger seg hus, og det er ikke et hvilket som helst hus han bygger seg. Ok, så skal det vel sies at det ikke blir en nabo til slutt, men det er en som står for bygget i allefall.

ÅÅÅ så fint det blir. Her kan vi leve side om side i vårt fargerike fellesskap. 14 nye naboer bare i vår retning i denne  arkitektonisk vakre bygningen. Her skal de boltre seg på over 60m2 med splitter ny bolig. Eller som utbygger skriver så fint i prospektet: fra 40-63m2 med spenstige løsninger, leiligheten som passer deg og dine behov. 34 leiligheter, Brevig Allèen.

Breivig-Allèen ligger i Lervig i Østre bydel, kort avstand fra Stavanger sentrum. Beliggenheten nær sjøen, båthavn, flotte turområder og sentrum er sentrale verdier man sikrer seg ved å bo her. Faen ta Breivig Allèen. En Allèe av betong.....

Riktig nok visste vi at dette skulle skje.... at vi fikk naboer, og at det blir mange. Men at de skulle bli så lite vakre, det var det ingen som sa noe om. Ei heller at de skulle bli så små og nusselige. Men det blir moro da, når alle skal benytte seg av sine få utendørs kvadratmeter samtidig når solen kommer på besøk, da blir det moro da. For da skal makta demonstrere..... Jeg har 30m2 med terrasse, omtrent identisk areal som alle disse 14 tilsammen har vendt mot oss HAHA. Men det blir sikkert fint, man kommer neppe til å føle at man er mye hjemme alene i fremtiden i allefall. Det er jo bare å gå ut på terrassen så har man alt det selskapet man måtte ønske seg.

Ikke for det, snakk om selskap..... det blir jo et og annet selskap av denne byggingen. De har jo så vidt begynt på blokk nr. 2 som dere her ser et eksempel på, skal si det er selskap jeg. Der står man på badet i det som fra bakkenivå er 7 etasje, og plutselig står det en mann rett utenfor baderomsvinduet. Artig.

Nå synes jo jeg det er litt moro å vise frem vinterens bestrebelser etter å få den perfekte bikinikroppen, men det går nå en grense, jeg vil da velge selv når jeg skal vise meg frem. Ikke alle trenger å se meg med usminket morratryne liksom.

Men neida her skal man vise seg frem, i all sin prakt for gud og hvermannsen...... for nettopp slik ser det ut fra mitt baderomsvindu.

Da er det jammen godt at man har investert i opp og nedjusterbare plissè gardiner fra Kirsch også på baderommet slik at man kan velge å vise frem den kroppsdelen som tar seg best ut til enhver tid.

Men takk og lov, her oppe i høyden har vi fler vinkler, å speide ut gjennom. Dette er jo bare den ene siden av vårt palass her oppe på toppen av Breivika. For fra de to andre sidene er det ingen sjenerende byggearbeidere å se, bare skjønn idyll og utsikt så langt øyet rekker. Og fler naboer. Den beste av de ser du på bildet under her. Heldigvis for at det fortsatt finnes noen mennesker med estetisk sans og grønne fingre. Det er som en fryd for øyet å se naboen ligger på alle fire med sin lille saks å trimmer plenen, luker i blomsterbedene og raker gårdsplassen fri for hjulspor. 

 

Gudsjelov sier jeg, for at det fortsatt finnes noen som har forstått det ansvar det innebærer å inneha hus og hage. Her er idyllen til å ta å føle på gjennom sommeren. Like sikker er jeg dog ikke på at disse setter pris på alle sine nye naboer. 

Altså, misforstå meg rett. Her i 504 er alt på stell. Blomstene er plantet for lengst i blomsterkassene, plassert på linje, vatret og målt opp etter alle kunstens regler. Men i alle perfekte bed finnes det alltid en mulighet for at det dukker opp et og annet ugress, så også her. Ugresset i dette tilfellet finner man i fjerde etasje. Eller for oss, rett ut, ned til venstre. Du ser kanskje hva jeg sikter til?

 

Her har det blitt festet, og her skal det festes igjen, glad og lykkelig ungdom som bare vil ha det moro. Og moro skal jeg si deg de har det. Og for deg som er hårsår anbefaler jeg deg å hoppe over det neste avsnittet, leser du videre så er det på eget ansvar. 

Det er moro å være ung, og dette er altså ungkarens svar på hytta i skogen. Her kan han gjøre som han vil, fri for mor og fars pekefingre og moralprekener.  Nedlegge damer på løpende bånd, vise trofeet stolt frem på terrassen etter at de har gjort sin nytte. Her kan gutta ta en øl eller femti, virkelig finne urmannen i seg selv igjen. Det er f.eks. utrolig praktisk at hele terrassen kan fungere som urinal all den tid toalettet faktisk er oppfunnet og finnes rett innenfor, men akk så praktisk å kunne være i ett med naturen. La for all del ikke meg forstyrre her jeg sitter å ser på. Det føles nesten som å se en episode av paradise hotel, bortsett fra at dette er live og ikke i redigert opptak. 

Herliga London seie nå eg. Men de er noen sjønnasser disse naboene, og det blir nok både bankdirektører, oljearbeidere og lærere av disse også til slutt. Så får vi gamlingene i 504 se mellom fingrene på det i mellomtiden. Takke de pent for at de sørger for at heisen står slik at vi får den sårt tiltrengte trimmen som folk i vår alder har så godt av. 

Naboer, de kommer snart til et sted nær deg.